Når vårvarmen lar vente på seg og kulda setter inn, kan det være fristende å skaffe seg remedier som bidrar med ekstra varme for frosne kropper. Nå kan man om ønskelig investere i batterioppvarmede og dermed oppladbare strømper, såler, hansker, sko og klær, som etter sigende skal sikre varme i opp mot åtte timer. Eller hva med å tilbringe vinternatta på et varmelaken av fleece, med tre temperaturinnstillinger?
Slike nymotens saker finnes foreløpig ikke blant gjenstandene i KUBENs eie. Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne det nyeste vi kan komme opp med, nemlig elektriske varmeputer.
To av disse er av merket Termofor, som er en sveitsisk produsent. Den ene av putene er ubrukt og ligger i originalesken. Den består av en pute i et trekk, som ligger i plastetui som lukkes med trykknapper. Puta har en elektrisk ledning til å koble til en stikkontakt. Denne er altså til innebruk, og har ifølge et medfølgende kort to års garanti. Det understrekes på en påsydd merkelapp at puta bare må brukes under tilsyn. Hvorfor den ikke har blitt brukt vet vi ikke, men den ble i alle fall kjøpt i en elektrisk forretning i Arendal den 14.11.1963. Kanskje en julegave som ikke falt i smak hos mottaker?
I samlingen finner vi også en elektrisk sengevarmer, produsert i Norge, men med det eksotiske navnet «Don Juan», også den fra 1960-tallet. Den er sylinderformet, er 120 cm lang og har en diameter på 8,5 cm. I den ene enden har sengevarmeren en hempe slik at den kan henges på en knagg, i den andre enden festes ledningen med støpsel. Tilstanden ble ved innkomst i 1986 beskrevet som «meget god», så bruken har kanskje vært begrenset også av denne. Sengevarmeren er sannsynligvis laget ved Sarpsborg Elektriske Fabrikker (SEFA).
Den tradisjonelle varmeflaska av gummi, som fylles med vann og kan plasseres i senga før leggetid eller lindre ømme muskler, er også representert på KUBEN. Riktignok er det en miniatyr-variant til et dukkehus, bare 5 cm lang. Dukkevarmeflaska er sannsynligvis fra slutten av 1960-tallet.
Et par andre varmeflasker med vanlig størrelse og til å fylle med varmt vann, er av en noe eldre årgang, sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. Disse hadde en annen, og i dag mindre kjent, bruk. Den ene er av stål, den andre blikk, men begge er til å bære under klærne i kaldt vær. Den ene har en lenke festet til seg, i denne er det en sikkerhetsnål, som gjør at flaska kan festes og henge under skjørtet. Den andre (AAM.20537) har en snor som kan festes rundt halsen og sørge for varme på mage og bryst. Målet er det samme som for dagens oppladbare utrustning – å sørge for mer varme enn bare lag på lag med klær kan gi når man oppholder seg utendørs over tid.
Som de elektriske varmeputene viser – det er ikke bare ute det kan være nødvendig med en ekstra varmekilde. Og behovet for å varme opp senger i kalde vinternetter, kunne være vel så påtrengende før bolighusene fikk elektrisitet. Å varme opp steiner som ble lagt i sengene før leggetid var en enkel løsning, men fra 1500-tallet ble det tatt i bruk varmebekkener eller sengevarmere. Dette var runde beholdere av messing eller kobber, med hengslet lokk og et langt skaft. Lokket var ofte perforert og gjerne dekorert med ulike ornamenter. Slike bekken kunne fylles med varmt trekull eller varme glør i aske, alternativt og mindre brannfarlig med oppvarmet sand eller småstein. Takket være det lange skaftet, kunne beholderne føres frem og tilbake mellom madrass og overbredsel, og slik fordrive både kulde og fukt fra sengetøyet før legging.
To dekorative sengevarmere av messing (AAM.00588 og AAM.00589). Foto: KUBEN museum og arkiv.
Sengevarmerne av denne typen som er del av KUBENs samling, er kjøpt av samlere, og vi mangler derfor informasjon om hvem de har tilhørt og hvor de har vært brukt. Men de kom inn til museet omkring år 1900, og var da sannsynligvis betraktet som gamle og utdatert. Dette stemmer med når denne typen gjenstander gikk ut av bruk og dermed lettere kom oppkjøpere i hende. Varmebekken ble nemlig stadig benyttet utover på 1800-tallet, men etter hvert ble de avløst av den mer praktiske varmeflaska med skrukork, en anordning som ganske sikkert fremdeles er i bruk i mange norske hjem
Litteratur:
Benzon, Gorm (1992). Antikviteter og snurrepiperier. Oslo: Cappelen.
Østby, Jon Birger (1982). Gammelt kobber. Oslo: C. Huitfeldt forlag