Plutselig fikk jeg øye på en liten eske blant mange i magasinet. Med store bokstaver står det skrevet ULVESPOR på lokket, noe som vekket nysgjerrigheten min. Jeg åpnet esken og der lå det riktignok et bronsefarget avtrykk av en ulvepote. Hva gjorde noe slikt i vår samling? Dette måtte sjekkes ut nærmere.
Ved et søk i forvaltningssystemet vårt Primus, fant jeg raskt registreringen for denne gjenstanden (AAM.24541.). Der stod det ikke så mye, men nok til at jeg fikk noen spor (no pun intended) å gå etter.
Opplysning 1: Den kom inn til museet 19. januar 1993, og ble gitt som gave av en tidligere ansatt som selv hadde fått den til sin 60-årsdag.
Opplysning 2: Dette var et avtrykk av «Vegårsheiulven».
Vegårsheiulven hadde jeg ikke hørt om, og med lite håp tastet jeg ordet inn i søkemotoren på Google og trykket på søk. Men så fikk jeg flere treff! Her var det tydeligvis noe nytt å lære.
Vegårsheiulven var den første ulven som ble felt lovlig i Norge, etter at ulv ble utryddet fra vårt land på 1960-tallet. Men hvorfor ble den skutt?
Mot slutten av august 1983, ble det funnet 35 sau som var drept av rovdyr. Viltformann Lars Saga mente det var ulv som stod bak, og ønsket fellingstillatelse. Dette vakte stor medieoppmerksomhet, og naturvernorganisasjoner forsøkte å hindre tillatelsen med å blant annet henvise til fredningsbestemmelsene i loven. Men Miljøverndepartementet fikk gjennom en lovendring som åpnet for felling, og den 25. februar fikk Lars Saga fellingstillatelsen han ønsket. Et jaktlag på 40 mann jaktet på ulven, og 11. januar 1984 ble ulven til slutt skutt og drept.
Vegårsheiulven var en vanlig gråulv som vandret inn til Norge, og bosatte seg i områdene i Vegårshei. DNA-undersøkelser har i ettertid vist at den var av finsk-russisk opprinnelse. Det var en fem år gammel hannulv som veide 46 kg ved sin død. Denne ulven var på dette tidspunkt det eneste kjente individ av arten i Norge. Med det i tankene kan man undre på avgjørelsen om å støpe inn «Norsk ulv» som en del av avstøpningen.
Vegårsheiulven ble til slutt stoppet ut, og står nå i et monter inne i Vegårshei Sparebanks lokaler i Myra. Det er også blitt laget et monument der ulven ble skutt.
Og en pote er foreviget og ligger bevart i vårt magasin.
