En samling i samlingen

Midt på en hylle i gjenstandsmagasinet står et tidsvitne fra 1990-tallet og påkrever vår oppmerksomhet: en fargerik pappeske som inneholder en uorganisert og mangfoldig serviettsamling. Serviettsamlingen er morsom å bla i og fin i seg selv, men servietter er også interessante kulturhistoriske objekter.

Et lite tilbakeblikk på serviettens historie

I denne samlingen er det nesten bare ulike typer papirservietter vi finner. Men det var først på begynnelsen av 1900-tallet papirservietten begynte å bli produsert, og det var Tyskland som var de største på dette. Men skikken med å bruke tøyserviett er mye eldre, nesten 2000 år gammel. Før enkeltservietten ble vanlig, brukte man rett og slett bordduken til å tørke seg på.

Under renessansen ble bruk av tøyserviett vanlig blant overklassen, men den så helt annerledes ut enn det vi kaller for serviett i dag. Siden folk stort sett satt på benker, var den mer som en lang bordløper som lå over fangene til de som satt til bords.

Da det på 1500-tallet ble vanlig med stoler, begynte overklassen i Europa å omfavne bruken av enkeltservietten. Serviettene ble ofte parfymert og foldet i ulike former til og i middagsselskaper som populær selskapslek. Servietten var fremdeles stor, mer som et lite håndkle. Vanligvis var den laget av et stivt linstoff som egnet seg godt til bretting. Brettekunst ble så populært at veveriene måtte tilpasse mønstrene på serviettene til ulike bretteteknikker. Men dette ble såpass vanskelig at en ny mote kom til: servietter med påbrodert monogram som kunne brettes frem.

jul
Juleservietter fra 90-tallet.

Servietten i Skandinavia

Små servietter ble tatt i bruk av overklassen på 1800-tallet, også her i Norden. Også «i gamle dager» forsøkte vi å omgjøre utenlandske ord til noe på vårt eget språk. Serviett var et fransk ord som igjen kom fra det latinske ordet for å tjene: «at servus». I Danmark og Sverige prøvde de å innføre «biligger» istedenfor serviett. Som du kanskje allerede har gjettet: det slo aldri helt an.

I Skandinavia var Danmark først ute når det gjaldt moderne produksjon av papirservietter. Der startet de på midten av 1920-tallet. I 1956 kunne avisen «Fynsk Søndag» opplyse om at Danmark var nest størst i verden på forbruk av servietter, etter USA.

I Norge var det fabrikken A/S Star Paper Mill i Drammen som først startet opp produksjon, i 1935. I 2017 var det bare én bedrift i Norge som fremdeles produserte servietter: Linella i Tyridalen – tidligere Skjærdalens Brug på Tyristrand.

 «Biligger» – en god samtidsformidler

Det er ikke bare fargevalg og mønstre som viser hvilken tid serviettene er fra, også firmanavn og andre motivtrykk peker på sin samtid. I magasinet vårt finnes det enda en samling med servietter – fra 1955-1965. Ved å sammenligne serviettsamlingene kommer det tydeligere frem hvordan de representerer hver sin tid.

femtieske
Samlingen fra 50/60-tallet i en litt mer nøktern eske.
firefemtoskrå
Ulike servietter fra 50/60-tallet
firefemtiblå
Ulike servietter fra 50/60-tallet.
rund
Runde servietter er i mindretall., siden disse er dyrere å produsere.

 

hvaerhva
Det er kanskje ikke så vanskelig å se hvilke servietter som tilhører 90-tallet og 50-tallet?
990
Et lite knippe servietter fra 90-tallet. Det som vi i dag tenker på som vanlige servietter er myke papirservietter laget av cellestoff i flere lag. På fagspråket heter denne kvaliteten for «tissue».

 

Kilde: Inger Lise Skauge – Serviettboka (2013). Ask forlag.

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply