Et minne om Crystal Palace

Suvenirer – elsket og hatet.  Suvenir kommer fra det franske ordet souvenir, som betyr minne. For noen er det utenkelig å reise på ferie uten å komme hjem med en liten fingerbøl fra en «turistsjappe». For andre er det utelukket å skulle bruke feriepengene sine på noe slikt. Men selv om mange forbinder ordet suvenir med noe kitsj, har ikke alltid slike reiseminner hatt en slik lavstatus. Og det er mange som tar med seg ting hjem fra reiser som et minne, uten å ville kalle det for en suvenir.

Denne suveniren (AAM.27122) er en brevpresse med et foto av Crystal Palace. Dette kjente byggverket ble oppført i 1851 i Londons Hyde Park, for å huse den store verdensutstillingen. Det var et stort bygg i glass og jern – ca. 560 (1851 engelske fot, til ære for byggeåret) meter lang og 33 meter på det høyeste. Til sammen var gulvarealet 92 000 kvadratmeter, og rommet til slutt mer enn 14 000 utstillere. Halvparten var fra andre steder enn Storbritannia. Utstillingen ble en stor suksess med mer enn 6 millioner besøkende. Etter utstillingens slutt ble Crystal Palace tatt ned og bygget opp igjen på Sydenham Hill. Der stod den helt til 30. november 1936, da det brant ned til grunnen. Bare en liten del overlevde og fungerer nå som museum.

Crystal_Palace
Skisse fra hovedinngangen, 1851. Ukjent kunstner.

I dag er vi mer enn vant til å se store bygninger med mye glass (såpass vant at mange har begynt å klage over dem). Men for et menneske i 1851 var opplevelsen av Crystal Palace noe helt nytt. Et så enormt bygg som likevel virket lett, med masse naturlig lys innvendig og som glitret i solen når man så det utenfra – det var litt av et syn på 1800-tallet. Men da det første planleggingsmøtet om verdensutstillingen ble holdt 11. januar 1850, hadde komiteen ingen klar ide om hvordan bygget skulle bli. Likevel ble åpningsdatoen satt til 1. mai året etter. Da hadde de gitt seg et tidsrom på 15 måneder til å planlegge og bygge datidens største bygg.

Crystal_Palace_interior2
Interiørbilde fra Crystal Palace. Laget av J. McNeven, 1851. Bildet er hentet fra V&A.

I en åpen arkitektkonkurranse fikk de inn 245 bidrag, men ingen av dem var gjennomførbare eller realistiske innen tidsrommet. Etter et mislykket forsøk, var det til slutt en gartner som viste seg å bli redningen. Joseph Paxton var hovedgartner på Chiswick House i London. Der hadde han designet og satt opp store drivhus. Han mente det ville være mulig å bruke samme byggemåte for å lage Crystal Palace. For komiteen var nok denne planen som sendt fra himmelen. Siden bygget ville bestå av prefabrikkerte moduler, ville selve byggingen skje raskt. Selv om det ble brukt 4500 tonn med jern, 5600 kvadratmeter tømmer og over 293 000 glassruter, tok det bare 8 måneder å bygge – og ble langt billigere enn tidligere foreslåtte design. Et moderne bygg for en moderne utstilling.

Suveniren i samlingen vår vet vi dessverre ikke mye om. Den ble gitt som gave til museet i 1997, og ifølge våre registreringer er den fra ca. 1880 – etter Crystal Palace ble flyttet fra Hyde Park.

Crystal_Palace_-_interior
Interiørbilde fra Crystal Palace. Laget av J. McNeven, 1851. Bildet er hentet fra V&A.

Kilder:

http://www.crystalpalacemuseum.org.uk/ 

https://www.britannica.com/topic/Crystal-Palace-building-London

Bill Bryson – At Home: A Short History of Private Life. Doubleday, London (2010)

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply