Primstav

«Nu har vi på rad disse måneder med navn som lyder som trusler, november og desember …»

– Sven Elvestad/Stein Riverton.

Og med dette lystige anslag introduseres denne primstaven fra KUBENs samling. Om du skulle være en av dem som ikke ser på de kommende vintermånedene med pur glede, kan du kanskje finne trøst i en primstav. En primstav er en fin påminner om at alle dager, uker og årstider går over (men også kommer igjen). En slik kalender er evigvarende, siden den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

_DSC0622
Åttekantet primstav (AAM.02959.) Foto: Anne K. Pettersen – KUBEN.

Primstaven baserer seg på katolsk kirkekalender og ble brukt hovedsakelig fra 1200-tallet til ut på 1800-tallet. Den ble også kalt messestav fordi tegnene på staven symboliserte helgener og deres messedager. I Norge fikk tegnene etterhvert mer folkelige forklaringer, gjerne knyttet til årstider, vær og natur.

Det er lett å kjenne igjen en primstav. Det er en trestav der hver dag er markert med et hakk. Om det i tillegg er skåret inn et symbol vet vi at det er en merkedag. Staven har to sider, en for hvert halvår. Sommerhalvåret begynner 14. april, mens vinterhalvåret starter 14. oktober.

_DSC0600

Når jeg legger ut denne teksten er det 1. november. Det er spesielt 11 merkedager i november som vi ofte finner på en primstav.

  1. november. Helgemesse – Alle helgers dag.
  2. november. Alle sjelers dag
  3. november. Fire martyrer
  4. november. Bjørnekvelden – Mortensmesse.
  5. november. Briccius
  6. November. Elisabeth
  7. November. Edmund
  8. november. Borild Båsemor – Maria offer.
  9. November. Båtsok – Klemetsmesse.
  10. November. Mass Mjølbing – Kari med rokken – Karimesse.
  11. november. Tre tre i kors – Andreasmesse.

Her på KUBEN har vi 14 primstaver i samlingen. Av disse har jeg funnet frem en primstav som skiller seg litt ut fra de andre. Den er åttekantet, og lengre enn de andre. I den smale enden er det festet på en jernpigg og jernsko slik at den også fungerer som en spaserstokk. Fire av stavens sider er dekket med runer og tegn, mens de fire andre er dekket av utskårne billedtegn som er vanlig for primstaver. Hver ukedag er markert med en rune.

Hvor gammel den er vet vi ikke, men den kom inn tidlig til museet – i 1832. Det var året forløperen til vårt museum ble etablert. Ekstra interessant er det da å lese at giveren av primstaven var Andreas Faye (1802-1869) – en av de som var med å stifte museet. Faye var prest og stortingsmann, men også svært interessert i historie. Han er kjent for Norske sagn 1833, den første samling av folkeminner som utkom i Norge.

_DSC0607Vi har dessverre ikke mange opplysninger om primstaven.  I arkivet fant jeg et brev fra 1959 der Aust-Agder-muset tok kontakt med Runearkivet ved Oldsakssamlingen i Oslo. Selv om det er mye som er skrevet om primstaver nå, leser vi ut av svaret fra Runearkivet at primstaver ikke var høyest på listen over interessante emner for rune-eksperter i 1959:

«Hva angår primstaven (med runer brukt som dagbokstaver), kan jeg bare si at jeg aldri har kommet til å beskjeftige mig med denne spesialitet innen runeforskningen. Jeg vet heller ikke om nogen som har interessert sig særskilt for de norske primstaver (Hvorav der visstnok finnes adskillig i Norsk Folkemuseum).

VI på KUBEN synes i hvert fall denne runestokken er en interessant gjenstand. Ikke bare viser den gamle merkedager som var viktige for mennesker før oss – den viser også hva en stifter av vårt museum mente burde være i samlingen vår.

_DSC0619

 

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply