Plastic fantastic!

På KUBEN har vi en midlertidig utstilling som heter Byliv! Utstillingen befinner seg i vårt Åpent magasin i 6. etasje, og åpnet i forbindelse med 300-årsjubileet til Arendal og Risør. Når jeg tenker på byhistorie, ser jeg raskt for meg alle menneskene som har gått i byens gater, og da er ikke veien lang til å tenke på skoene de hadde på seg. Så jeg fikk lyst til å se litt nærmere på et par sko som er å finne i utstillingen. Valget falt på disse glamorøse dameskoene som ble brukt i Risør.

Det er mange ulike typer sko å finne i Byliv!, men jeg valgte noen av de mest feststemte jeg kunne finne – disse plastikkskoene fra 1954 som oser av 1950-talls glamour. Ikke bare er de gjennomsiktige, nette og høyhælte, de har også stjerner innskåret i hælen for å gi skoen ekstra stjernefaktor. Skoene er dekorert med en avlang plastknapp med 3 stjerner midt foran. På hælen står det Custom made – Springolators.

Det var en 26 år gammel kvinne fra Risør som eide disse i sin tid. Hun het Aase Johnsen og fikk skoene i en spennende amerikapakke. Og det er ikke rart disse kom fra Amerika, for denne type sko var en av de aller mest populære modellene i USA på 1950-tallet. Men hva gjorde de så populære?

Slike sko blir på engelsk kalt Mule shoes. Ordet Mule kommer fra antikkens Roma der de øverste magistrater brukte en type sko kalt mulleus calceus (som ikke ligner noe som helst på dagens mules). I dag menes det sko som ikke har noe kappehæl, altså der hælen er helt fri. Jeg har ikke funnet noe godt norskt ord for denne type sko, men slippers blir ofte brukt. Slike sko uten kappehæl har en lang historie bak seg, men det var først på 1950-tallet en skodesigner ved navn Beth Levine patenterte noe nytt som gjorde at skotypens popularitet skjøt fart.

Mules har altså røtter helt tilbake til antikken, men det var først på 1500-tallet høyhælte slippers ble populære å bruke som soveromstøfler blant overklassen. Med datidens øyne var de alt for avslørende til å bruke i offentligheten. Men Comtesse d’Olonne, en sosietetsskjønnhet i Frankrike, skapte både skandale og mote da hun hadde på seg et par røde mules til kirken i 1694.  Hun inspirerte andre til å også bruke skoene utenfor soverommet.

Comtesse d’Olonne som dristig viser frem sine soveromssko. På bildet står det: La comtesse d’Olonne à l’église, 1694, som betyr Grevinnen d’Olonne i kirken 1694. Foto: RMN-Grand Palais (Château de Versailles) / El Meliani

Utover 1700-tallet var slike sko et moteplagg blant det franske hoffet, både blant menn og kvinner. De var ikke lette å gå langt med siden de kippet når man gikk, og i tillegg lagde de veldig mye lyd! Men de velstående behøvde sjeldent å gå så mye for egen maskin.

Utsnitt av The Swing, Jean-Honoré Fragonard, 1767. Her ser vi den unge kvinnen som lekent sparker av seg sin egen slipper. Foto: The Wallace Collection, London
Marie Antoinette (1755-1793) brukte også mules. Her ser vi et bilde av et par sko som skal være hennes. Foto: Nice-Matin

På 1800-tallet fortsatte trenden blant overklassen. Men etter hvert ble de vågale skoene henvist til hjemmets private sfære igjen. Slippers hadde blitt kjent som sko prostituerte gikk med på bordeller, og slikt kunne ikke overklassekvinnene bli sett i. Det er nok ikke tilfeldig at Manet malte den prostituerte Olympia naken – med unntak av et par slippers på føttene.

Olympia av Edouard Manet, 1863, The Musée d’Orsay Collection

På begynnelsen av 1900-tallet fikk vi nye idealer. Både kvinner og menn beveget seg mer utendørs – om det så var grunnet arbeid eller sport, samt krigstid førte til nytt levesett for alle klasser. Etterkrigstid har ofte ført med seg en feststemt mote som ikke fokuserer på det praktiske. Og på 1950-tallet blomstret som sagt slike sko i popularitet, mye grunnet datidens stjerner som Marilyn Monroe og Jane Mansfield som hadde slike som favoritt.

Marilyn Monroe og Jayne Mansfield.

Og her kommer nyvinningen til skodesigner Beth Levine inn! Hun designet skotypen the Springolator. Her fikset hun både problemt med at skoene kippet og skled av foten, og den høye lyden som ble laget da skoen smalt ned i underlaget ved hvert skritt. Levine tilførte et bredt elastisk bånd som støtter foten inni skoen. Når man tar et skritt så faller ikke skoen lenger ned på bakken, men spretter opp sammen med foten. Det sies at for å overbevise bransjen om at hun faktisk hadde laget en slik fantastisk sko – løp hun gjennom rommet under en stor motekonferanse. Levines springolator-sko ble så populære at hun lagde mange design for ulike skoselskaper som ble merket med Springolator – og hun fikk tilnavnet The First Lady of American Shoe Design. Hennes ettermæle har blitt designeren som gjorde det stuerent å vise frem dameføttene i sko (med åpen tå attpåtil), og som samtidig gjorde det komfortabelt for kvinnene å gå.

Her ser vi tydelig det brede elastiske båndet som holder skoen på plass. Foto: KUBEN museum og arkiv.

En annen grunn til at plastikkskoene var populære, var at man kunne varme opp plastikken og gå inn skoene, slik at de ble formet etter føttene så man ikke fikk gnagesår.

Veien kan virke lang fra Marilyn Monroe til Aase Johnsen fra Risør, men takket være en spennende amerikapakke fikk Risør også litt ekte Hollywood-glamour i 1954.

En populærkulturell mule-referanse fra i dag: Stillbilde fra Barbie-filmen. Foto: Warner Bros. Entertainment Inc.

Litteratur:

Shonagh Marshall: A Brief History of the Mule, AnOther Magazine. 10. mai, 2016. https://www.anothermag.com/fashion-beauty/8668/a-brief-history-of-the-mule

Kenna Libes: Mule, Fashion History Timeline. 5. juli, 2020. https://fashionhistory.fitnyc.edu/mule/

Marie Lodi: The controversial history of Barbie’s classic stiletto mule heels, CNNStyle. 18. juli, 2023. https://edition.cnn.com/style/barbie-stiletto-mule-shoe-history/index.html

Nettforum: Vintage fashion guild: Everything you ever wanted to know about shoes, but were afraid to ask… https://forums.vintagefashionguild.org/threads/everything-you-ever-wanted-to-know-about-shoes-but-were-afraid-to-ask.9227/

Om Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply