Skrevet av Nicolay Kræmer, praksistudent fra UiA (Humanister i praksis)
Seneca’s Morals er en samling tekster av filosofen Lucius Annaeus Seneca (4 fvt. – 65 evt.), oversatt av sir Roger Le’Estrange (1616-1704). Samlingen består i hovedsak av brev han sendte til sin venn Lucilius. Lucilius fulle navn er ikke kjent for oss da Seneca adresserte ham kun som Lucilius. Noen mener Lucilius var en fiksjonell figur som Seneca brukte til brevene sine. Om Lucilius var fiksjon eller ikke er ukjent for oss i dag, men brevenes innhold er verdifulle for oss uansett.
Sir Roger Le’Estrange var forfatter, oversetter og pamflettskriver. I løpet av sin karriere oversatte han en rekke tekster fra både latin og fransk til engelsk. Blant disse tekstene oversatte han Senecas moralfilosofiske brev til Lucilius fra latin til engelsk. I bokens første del av forfatterens forord «To the Reader» skriver Le’Estrange at han har forsøkt å bevare innholdets integritet i størst mulig grad, men at det i noen grad viker i favør av forståelighet for leseren.
Lucius Anneus Seneca, også kjent som Seneca den Yngre, ble født i Corduba, Spania (dagens Córdoba). Hans far, som også het Lucius Anneus Seneca (55 fvt. – 40 evt.) (Seneca den Eldre), var en romersk retoriker og forfatter. Seneca den Yngre tok først sin utdannelse innenfor retorikk på oppfordring fra sin far, men var selv mer interessert i filosofi. Senere fikk Seneca den Yngre en suksessrik karriere som advokat og politiker. På et punkt var han til og med senator under keiser Claudius, frem til år 41 hvor han ble forvist til Korsika. Sir Roger skriver dette om hendelsen i andre del av forfatterens forord «Seneca’s Life and Death»:
In the firʃt* year of Claudius he was Baniʃhed into Corʃica, when Julia, the Daughter of Germanicus, was accus’d by Meʃʃalina of Adultery and baniʃh’d too: Seneca being charg’d as one of the Adulterers. After a matter of Eight Years or upwards, in Exile he was call’d back, and as much in Favour again as ever.
*‘ʃ’ var på denne tid brukt som en lang ‘s’, men i dag skrives det bare som en vanlig ‘s’.
Da Claudius sin sønn Nero tok over, ble Seneca hans rådgiver etter å ha vært Neros læremester i årene før keiserskiftet. Seneca ble ved livs ende dømt til døden ved tvunget selvmord for anklager om konspirasjon. Til tross for hans tragiske slutt, så er hans filosofiske tekster fortsatt tatt i bruk og diskutert av vestens filosofer den dag i dag. Du kan lese mer om Senecas liv her.
Seneca var stoiker, og hans filosofiske bidrag formet stoisismen for de generasjonene som kom etter. Senecas forståelse av stoisisme spilte en stor rolle i gjenopplivingen av stoisismen i renessansen.[1] I moralfilosofien setter han kunnskap, fornuft og oppmerksomhet i øyeblikket svært høyt når han snakker om et lykkelig og dydig liv. Han mener vi skal leve i harmoni med naturen og at naturen er den største kilden til visdom. Senecas kjærlighet for kunnskap kommer tydelig frem når han sier at menneskelig lykke bygger på visdom og dydighet, men først og fremst visdom. Han mente også at motgang er en mulighet til å vokse, fordi det er gjennom motgang og utfordringer vi blir sterkere og mer motstandsdyktige. Holdning og hvilken innstilling man har i møte med livets utfordringer er ett av kjernebudskapene til stoisisme og Senecas moralfilosofi.
I bokens første kapitel understreker Seneca viktigheten av å utveksle fordeler med hverandre i samfunnet:
It is, perhaps, one of the moʃt pernicious Errours of a Raʃh, and Inconʃiderate Life; the Common Ignorance of the World in the Matter of exchanging Benefits. And this ariʃes from a Miʃtake, partly in the Perʃon that we would Oblige, and partly in the Thing it ʃelf. To begin with the Latter; A Benefit is a good Office, done with Intention and Judgment: that is to ʃay, with a due Regard to all the Circumʃtances of What, How, Why, When, Where, To whom, How much, and the like. Or otherwiʃe; It is a Voluntary, and Benevolent Action that delights the Giver in the Comfort it brings to the Receiver.
Videre skriver Seneca at det er flere typer fordeler (benefits), hvor noen fordeler klassifiseres som nødvendige (necessary), noen fordeler er lønnsomme (profitable) og andre fordeler er frydelige (delightful). De nødvendige er de vi ikke kan leve uten, altså fordeler som redder oss fra døden. Lønnsomme fordeler angår penger og ære og de frydelige fordelene gir oss nytelse.
For å forstå bedre hva Seneca snakker om, så hjelper det å vite at «to do a good office» refererer til en god handling gjort til tjeneste og hjelp for en annen. Det er da snakk om de fordelene som kommer av slike handlinger hvor både giver og mottaker får fordeler av dem. Fordeler kan som nevn være alt fra å beholde livet i møte med farer, penger og til og med god samvittighet. Seneca snakker også litt senere om hvordan små handlinger kan gi store fordeler til mottaker gitt situasjonens omfang.
And there are ʃmall matters again, which are of great Conʃideration to us: The Gift is ʃmall, and the Conʃequence great, as a Cup of cold Water in a time of need may ʃave a man’s Life; ʃome things are of great Moment to the Giver, others to the Receiver; One Man gives me a Houʃe, another ʃnatches me out, when ‘tis falling upon my head
Senecas filosofi er delt inn i fem deler; «Of BENEFITS», «Of a HAPPY LIFE», «Of ANGER», «EPISTLES» og forfatterens ettertanker. Det er, uten å regne med forord og innholdsfortegnelsen, 524 sider i boken.
Første delen har jeg allerede snakket litt om. I innholdsfortegnelsen kan du se hvordan Seneca går inn i dybden om fordeler og hvordan det nyanseres. I andre del snakker Seneca om hva et lykkelig liv består i, hvor han setter visdom svært høyt. I tredje del utforsker han hva sinne er, hvor sinne kommer fra og hvordan det kan undertrykkes. Seneca mene det er tre stadier av sinne:
THE firʃt Motion of Anger is, in truth, Involuntary; and only a kind of Menacing preparation towards it. The ʃecond deliberates; as who ʃhould ʃay, This Injury ʃhould not paʃs without a Revenge, and there it ʃtops. The Third is impotent; and, Right or Wrong, reʃolves upon Vengeance.
En stoiker vil være motstander av å utagere på sinne og Seneca skriver i femte kapittel av «Of ANGER» at sinne er hverken berettiget eller nyttig. Han gir også noen råd i hvordan en kan håndtere hevnlyst (kapittel XIII).
Det er spennende å bla i en så godt bevart bok om Senecas filosofi fra 1700-tallet. Dette eksemplaret er i god tilstand og nesten alle sidene er fullstendige. Bare noen få sider har skader som i ettertid er restaurert. Det er og blitt limt inn en illustrasjon på en ledig side i forfatterens forord. Dette er mest sannsynlig gjort av bokens opprinnelige eier med navn John Minet. Hvem denne mannen var er ukjent for oss, men boken har vært med oss siden den gamle boksamlingen til Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum.
[1] Vogt, Katja, «Seneca», The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2020 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = https://plato.stanford.edu/archives/spr2020/entries/seneca/
