I magasinene på KUBEN har vi mange gjenstander bestående av glass. Ting som sherryglass, champagnepokal, punsjebolle og ølglass. Blant alle våre knuselige gjenstander er det to karafler som skiller seg ut. De kalles for fyllehunder.
Det er lett å forstå hvorfor karaflene kalles fyllehunder. De ser ut som hunder og blir fylt med et fyll som byr opp til fyll. Slike karafler kalles også for skjemteflasker, og finnes i flere dyriske varianter, som for eksempel hest og gris. (Vi har tidligere skrevet om en annen skjemteflaske i samlingen vår, dog i en mer vovet versjon) Fyllehund brukes ellers som et nedsettende uttrykk om noen som drikker for mye alkohol. Fyllehunder av den typen har jeg derimot ikke funnet i samlingen vår:
Foto til venstre: John Etters Fürst Dedekam og Hans Severin Kallevig koser seg med noen velsmakende dråper i 1870-årene. Men det er vel å gå for langt å kalle dem for fyllehunder av den grunn. (AAA.PA-2418.L14.091) Foto til høyre: Disse fornemme damene som sitter og skåler, Gunborg Larsen og Hilda Jacobsen, bør nok heller ikke belemres med et slikt nedsettende uttrykk. Fotografert ca.1900-1910. (AAA.PA-2418.L18.338)
KUBENs to fyllehunder ble gitt i gave til museet i henholdsvis 1966 og 1991. Dessverre vet vi ikke når de ble laget. Slike fyllehunder ble produsert i hele Norden både på 1800-tallet og 1900-tallet. Disse to er antatt å være fra ca. 1890-1920. Moroflasker av denne typen dukket derimot opp lenge før slutten av 1800-tallet. Før de ble så populære at glassverk produsete dem for salg, ble de laget av glassblåsere etter arbeidstid. Slike gjenstander blir på norsk kalt for søle, etter de franske ordene «seul» eller «seulement», som kan oversettes til «ene» og «alene». Med sølegjenstandene kunne glassblåserne utfolde seg kreativt og humoristisk, og resultatene ble enten gitt bort i gave, eller solgt privat for å spe på inntektene. I Norge vet vi at det ble laget morsomme glassgjenstander på Nøstetangen glassverk i 1760-1770.
Noen av sølegjenstandene ble altså så populære at de etter hvert ble satt til produksjon. Hadeland glassverk begynte for eksempel å produsere slike skjemteflasker i 1880-årene, både som hund, gris og hest. Når maskinene gjorde sitt inntog i glassindustrien, ble det færre glassblåsere, og færre sølegjenstander på oss. Det var ikke bare slike karafler som var sølegjenstander, alle mulige dekorative glassformer ble laget. Det er mulig vi har en ekte sølegjenstand i samlingene våre, denne lille staven av spiralblåst glass:
For den som nå har blitt nysgjerrig på glassblåseryrket, anbefaler jeg å avslutte dette innlegget med å se og høre den nydelige, korfiltmen «Glas» av Bert Haanstra. Filmen vant Oskar i 1959 for beste kort-dokumentar, og varer i 10 minutter.
Litteratur og kilder:
- «fyllehund». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/fyllehund› (hentet mai 2025).
- Kolstad, Harald. »Gamle redskaper, små antikviteter». Utg. Damm. Oslo. 2002.
- Lie, Inger-Marie. »Hadelandsglass 1850-1900». Utg. Huitfeldt. Oslo. 1977.
- Østby, Jon Birger. »Nomenklatur for drikkestell». Utg. Norske kunst- og kulturhistoriske museer. Oslo. 1983.
- Agderbilder: https://agderbilder.agderfk.no/fotoweb/archives/5004-Aust-Agder-museum-og-arkiv/
