KUBEN har en av landets eldste museumssamlinger. Da er det ikke rart at det dukker opp en raritet eller tre. Dette penisformede glasset (AAM.06174) har vist seg å være et blikkfang for mange besøkende i utstillingen “Bak fasaden”, der den nå er utstilt. Derfor synes vi det er på plass å undersøke historikken rundt det morsomme glasset litt nærmere.
En naturlig start er våre egne opplysninger om gjenstanden, det som ble skrevet ned da den kom inn i samlingen. Dessverre var ikke det til så stor hjelp denne gangen. Glasset ble funnet i et skap som stod på utstilling her i 1966. Men glasset var ikke registrert! Det betyr at vi ikke vet noe om gjenstandens historikk. Vi får heller ty til moderne hjelpemidler i vår søken etter informasjon.

Det var ikke veldig lett å finne ut noe om et slikt glass. Du kan kanskje tenke deg selv hvor mange «artige» utdrikningslagsprodukter man må bla gjennom når man søker etter «penis glass» på internett. Digitalt museum og Nasjonalbiblioteket pleier å være til god hjelp når man er ute etter mer informasjon om gjenstander, men denne gangen kom det ikke opp noen treff. Etter flere kreative søk på Google, dukket det plutselig opp et ganske likt glass: Beggar’s Benison Prick Glass.

Dette ganske like glasset hører til Museum of the University of St Andrews, Skottland, og har en ganske artig historie knyttet til seg. Glasset er fra 1700-tallet og ble brukt på en sexklubb for menn, som hadde sitt tilholdssted på Smuggler’s Inn i den lille byen Anstruther. Klubbens motto var: May prick nor purse ne’er fail you! Det var flere sexklubber i Skottland på 1700-tallet. I tillegg til det åpenbare lystmoment, sies det at disse klubbene også var som en politisk protest mot den påtvungne moral fra kirke og stat. På Beggar’s Benison samlet mennene seg for å glo på nakne kvinner som poserte på bordene i lokalet, lese pornografiske og bannlyste tekster sammen, og delta i ymse ritualer. For eksempel ble nye klubbmedlemmer innviet gjennom et fast ritual, der de nakne måtte masturbere over et spesifikt fat sammen med sine nye klubbkamerater. Fatet er også i det skotske museets eie.

En av de mest snodige gjenstandene i denne klubben, er nok parykken som klubbens president hadde på seg under samlingene. Den bestod av kjønnshårene til en av Kong Charles II elskerinner. Dessverre er parykken tapt, den forvant en gang på 1930-tallet.
Men hva med det penisformede glasset? I boken The Beggar’s Benison: Sex Clubs of Enlightenment Scotland står det mye om hva som foregikk da mennene samlet seg. Et av ritualene gjennom året var å skåle til presidentens parykk ved å drikke av disse glassene, som det er umulig å drikke av uten å søle drikke over hele seg. For når man holder det i en viss vinkel, strømmer væsken i den testikkelformede delen av glasset overraskende fort ut. Spøken er nok enda artigere når man i tillegg oppdager at glassets åpning skal etterligne en vagina. I klubbreglene stod det at et medlem som har drukket av parykk-glasset (wig-glass), trenger aldri å drikke av det igjen. Så tydeligvis en spøk for de nye!

Nå skal jeg på ingen måte påstå at vårt glass stammer fra denne sex-klubben. Mer sannsynlig er det en type moroglass som for eksempel kunne tas frem på fest. Vi har tidligere skrevet om et ølkrus fra 1800-tallet, som var laget for å gi øldrikkeren en overraskelse. Utstillingen Bak fasaden er basert på Conrad Nicolai Schwachs erindringer. Han skriver om et annet moroglass han så på en fest hos Anders Dedekam i Arendal. Her drakk gjestene av en sølvpokal som hadde et påmontert vindmøllehjul, og pokalen måtte tømmes før hjulet sluttet å rotere. «Denne Pokal skaffede megen Løier, da Mange maatte tømme den flere Gange inden de lærte Manouvren.»
Vi kan fremdeles ikke si noe sikkert om historikken til glasset i utstillingen. Men det førte oss til ny, uventet kunnskap!
Kilder:
David Stevenson: The Beggar’s Benison: Sex Clubs of Enlightenment Scotland. Birlinn Limited, Edinburgh. 2013.
https://www.atlasobscura.com/places/smugglers-inn
https://www.atlasobscura.com/places/beggers-benison-artifacts