Julebordsesongen nærmer seg med stormskritt, men du vil sannsynligvis ikke bli servert noen av de varme festdrikkene det skal handle om her.
I utstillingen «Åtte før oss» på KUBEN, er det blant mye annet utstilt fem små krus av glass som har tilhørt Hanne Thommesen (1809-1876) fra Arendal.
I vår gjenstandskatalog har de betegnelsen ‘bispeglass’. De er ganske små, ca. 8-9 cm. høye, med en diameter på ca. 6 cm. Glassene har flat bunn, en svungen hank og er dekorert med små stjerner og riller. Vi antar at de kan være laget på 1850-tallet, men vet ikke hvor. Disse glassene med hank ble – som navnet tilsier – benyttet når drikken bisp skulle nytes hjemme hos Hanne Thommesen. Denne drikken, kalt enten ‘bisp’ eller ‘biskop’, ble laget av rødvin, sukker, vann og ulike krydder, og skulle serveres varm, derav hankene.
En viktig smakstilsetning i bisp var avkok på eller skallet av frukten pomerans. Det er en sitrusfrukt, som likner litt på den appelsinen vi kjenner og spiser nå til dags. Pomeransen har imidlertid et tykkere og mer ujevnt skall, og et hulrom innerst. Og ikke minst har den en mye bitrere smak enn appelsinene vi er vant til, og har derfor også blitt kalt bitterappelsin. Skallet har en skarp, aromatisk smak, noe som altså ble nyttiggjort når man laget bisp.
Når det gjelder navnet på drikken – biskop/bisp – er én forklaring på dette at fargen på drikken var rødfiolett, og derfor kunne minne om fargen på biskopenes kåper. Og dette er ikke den eneste relasjonen drikken har til biskopene.
Når drikken hadde farge som biskopenes kåper – hva passet vel bedre enn å servere den i en bolle med lokk utformet som en mitra, altså en bispelue?
Noen bispebolle har vi dessverre ikke på KUBEN, så bildet er lånt fra museet KODE i Bergen. Denne bispebollen er fra 1700-tallet, laget av fajanse og med håndmalt dekor. Fajanse er en slags keramikk som prøver å være porselen uten å være det. Bispebollen er glasert og malt med blå dekor, sannsynligvis for å likne noe av det mest eksklusive på denne tiden, nemlig kinesisk porselen.
Drikken bisp virker ikke å være mye drukket i dag. Heller ikke en annen versjon av den, som ble laget med hvitvin i stedet for rødvin, og ble kalt kardinal. Bisp har også nært slektskap til en annen type drikk, punsj, som kanskje heller ikke er så mye i bruk lenger. I dag forbinder vi kanskje punsj med en kald sommerdrink, med eller uten alkohol, og med fruktjuice og fruktbiter som leskende ingredienser. Men den punsjen det er tale om i denne sammenhengen, kan kalles bispens brennevinbaserte søsterdrikk. Denne typen punsj ble opprinnelig laget av arak, som er et rom-liknende brennevin, samt vann, te, sukker og krydder. Det at den inneholdt fem ingredienser, skal være forklaringen på navnet punsj. Opprinnelsen til det ordet, sies nemlig å være begrepet «panca», som på hindi betyr «fem».
Forholdet tidsmessig mellom bisp og punsj er litt forvirrende. Punsj er kjent allerede fra 1600-tallet, noe som henger sammen med at man da begynte å få krydder fraktet til Europa fra Asia. Men slikt krydder var jo også en viktig ingrediens i bisp, som antas å ha sin opprinnelse i England, tidlig på 1700-tallet. Derifra skal bispen ha funnet veien til Tyskland og Norden. Samtidig hevdes det at punsjen først på 1800-tallet kom til å erstatte bispen i Skandinavia. Uansett har de to drikkene helt sikkert eksistert side om side også. Så det er veldig sannsynlig at bispeglassene til Hanne Thommesen også har inneholdt punsj. På samme måte som bispen, var det vanlig å nyte punsjen varm. Den ble derfor også ofte servert fra en bolle med lokk.
Når det kommer til andre gjenstander knytte til punsj, har vi flere slike i KUBENs samling. Blant annet denne glassbollen (AAM.17673), som noen av dere kanskje har lest om på vår blogg om Oselia. Den ble kjøpt i Nederland i 1894, og er altså en ganske sen versjon av punsjebollen. KUBEN har også noen punsjeglass, henholdsvis fra første (AAM.11985) og andre halvdel av 1800-tallet (AAM.11986).
Det viser seg dessuten at det ikke bare er i utstillingen «Åtte før oss» at punsjegjenstander er utstilt på KUBEN. En flott punsjeøse (AAM.02244) og ditto bolle (AAM.03222), begge fra andre halvdel av 1700-tallet, kan for eksempel sees i «Slavegjort».
Punsj var en festdrikk. Kapteiner på seilskuter kunne ha punsjeboller med seg om bord, som ble funnet frem og brukt til servering når handelsforbindelser eller andre kapteiner kom på visitt. KUBEN har en slik punsjebolle i sin samling (AAM.28634.a-b):
Denne punsjebollen ble laget på bestilling for Herlof Herlofsen (1755-1820), og er del av en tredje utstillingen på KUBEN, «Krakket i Arendal 1886». Herlofsens punsjebolle ble produsert i Staffordshire i England helt på slutten av 1790-tallet. Innvendig er bollen dekorert med en flott seilskute med navnet «Greve Scheel» av Arendal. Denne skuta ble ført av Herlof Herlofsen i 1796, og punsjebollen har sikkert vært brukt av han om bord. Bollen ble værende i familien Herlofsen i mange generasjoner før den havnet på KUBEN i 2005.
Selv om selskapssesongen vi snart går inn i sannsynligvis mangler både bisp, kardinal og punsj, kan det vel tenkes at slektning-drikken gløgg er del av menyen og kan gjøre noe av den samme varmende nytten.
Litteratur:
Riddervold, Astrid (1997): Drikkeskikker. Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år.