I 1968 var det vinter-OL i Grenoble, et OL for historiebøkene av mange grunner:
Dette var første gang vinter-OL var lagt til Frankrike siden det aller første i 1924. Det var første gang utøverne ble dopingtestet, det ble året da Vest- og Øst-Tyskland fikk delta med egne tropper, og første gang OL ble sendt i farger på fjernsynet. Men kanskje viktigst, Norge stod igjen som beste nasjon med 14 medaljer: 6 gull, 6 sølv og 2 bronse.
Ingrid Wigernæs var trener for og en av utøverne på det kvinnelige langrennslaget. Da hun, Inger Aufles, Babben Enger og Berit Mørdre vant stafettgull, ble det et stort gjennombrudd for norsk kvinnelangrenn. Wigernæs regnes som opphavet til uttrykket «jentut’n», som ble brukt om kvinnene på landslaget. Da de vant OL-gull ble «gull-jentut’n» raskt et begrep.
Det hadde lenge vært motstand mot kvinnelangrenn, selv her i skinasjonen Norge. I 1952 stemte Norge imot, som eneste nasjon, at langrenn for kvinner skulle bli en olympisk øvelse. Idrettsforbundet i Norge innførte før dette «stil-langrenn» for kvinner i 1947, der stilen telte like mye som tiden de gikk på. Men holdningene til kvinnelangrenn endret seg gradvis utover på 1960-tallet, og det er ingen tvil om at «Jentut´n» var en viktig grunn til det.
Da de offisielle antrekkene til de norske utøverne skulle plukkes ut, falt designvalget på to arendalitter: Else Mørland og Gudrun Rollaug. Mørland var født i Arendal 08.10.1919 og døde 29.09.1996. Hun testamenterte 20 designplagg til ulike museer i Norge, deriblant til vårt museum. Hun og hennes designpartner ble spesielt kjent for SAGA KJOLER/KLÆR i rent norsk ull. De lanserte SAGA-linjen i 1965 som ble deres store kommersielle gjennombrudd. I 1967 ble det omsatt rundt 7000 SAGA-kjoler, med bestillinger fra blant annet New York, London og København.
Som festantrekk fikk de kvinnelige utøverne i 1968 en variant av SAGA-kjolen (AAM.25956). Den er av norsk ull i fargen oransje og dekorert med knapper og bånd. Ullstoffet ble produsert av en fabrikk i Gudbrandsdalen. Mørland og Rollaug designet i tillegg både kjoler og cape for OL-komitéen. Mørland selv uttalte i 1969 at ideen bak kjolen kom fra Snorres sagaer, fra gamle bunader og norsk natur.
