I Norge har sølvsmed vært et tradisjonsrikt håndverkeryrke helt tilbake til middelalderen. Et yrke som fra tidlig av oppnådde høy status på bakgrunn av en høy etterspørsel fra alle kanter i landet, med produksjon av alt fra smykker, kirkeobjekter til serveringsgjenstander. Dette har i ettertid gitt museer flere spennende og vakre historiske objekter, hvor vi har skal se nærmere på ett: hjertespretten (AAM.17081). Tidsperioden vi skal forholde oss til er midten av 1800-tallet og lokasjonen er Tovdal, Åmli.
Tjostolv Olsen Ramse ble født i 1819 i Tovdal, hvor han bodde store deler av livet sitt på en husmannsplass med sin bror Ole Olsen Ramse. Begge brødrene ble lærde gull- og sølv-smeder. Ole reiste i senere tid til Amerika, da laugsoppløsningen i 1839 hadde vært avgjørende for nedgangen i håndverkeryrket på midten av 1800-tallet. Mens broren reiste til mulighetens land, ble Tjostolv værende i Norge, dette fordi av gammel familietradisjon er blitt hevdet at Tjostolv slet med en kneskade. Han reiste heller til Kristiania for å bli opplært smed, hvor han senere arbeidet omkring bygdene i Agder.
Arbeidet til Tjostolv O. Ramse gikk mye ut på å reparere men også produsere nytt. Etter hvert med årene ble han til slutt kalt for Tjostolv Gullsmed, hvor han senere har blitt regnet som en av Norges mest kjente bygdesølvsmeder.
Tjostolv var spesielt kjent for å lage draktsølv, som på den tiden ble sett på som vanlige motesmykker. Mye han produserte var dermed draktknapper, trøye- og sko- spenner, men aller mest kjent er hjertesøljene/hjertesprettene slik som denne søljen vi har på museet. Som vi kan se er søljen merket med stemplet TR, for Tjostolv Ramse, fire ganger på forsiden, noe han brukte å gjøre på produktene sine.
Hjertesølje ble spesielt tradisjonelt i Agder rundt 1800-tallet, der søljen ofte hadde et større toppstykke som utformet hjertet. Den mindre hjertesøljen med et mer uanselig motiv kalles hjertesprett, slik som den vi har her. De mindre søljene var ofte støpt, og den hjerteformede kronen stod som symbol for kjærlighet og er blitt ansett som å ha vært kjærestegaver. Det har blitt hevdet at Ramse og andre bygdesølvsmeder har hentet inspirasjon for hjertesøljen fra Telemark, samtidig som det finnes kilder på at dette noe som også har kommet fra Sør-Sverige.
Dermed vil vi kunne se mange ulike varianter av hjertespretter og hjertesøljer på Åmlibunaden den dag i dag.
Skrevet av: Charlotte Backer
-Historiestudent ved Universitetet i Agder
Kilder:
– Jorunn Fossberg, Sigrid W. Tandberg – Norsk Sølv (2003). N.W. Damm & Søn AS
– Jorunn Fossberg – Draktsølv (1991) Universitetsforlaget
