I magasinet ligger det tre hårkammer fra 1920-tallet pent pakket sammen ned i en eske. Slike dekorative hårkammer fikk en ny popularitet på 1920-tallet, hovedsakelig grunnet den nye hårmoten med korte frisyrer. Disse tre i samlingen vår har alle tilhørt kvinner fra Arendalsområdet.
I følge våre registreringer er to av hårkammene laget av skilpaddeskall som materiale, mens den tredje er av den rimeligere plasten cellulosenitrat, også kaldt celluloid. Hårkammer laget av skilpaddeskall var slettes ikke noe som først kom i 1920, det var blant annet en stor trend på 1830-tallet med slike i håroppsatsene sine. Bruk av skilpaddeskjell som materiale er en enda eldre tradisjon – det finner vi brukt helt tilbake til antikken. (For å ikke glemme skilpadde som ingrediens.)

Det er mange fordeler ved skilpaddeskall som materiale. Det er både slitesterkt over tid og enkelt å forme som man vil. Det er lett å bearbeide og lage innriss i når det er varmet opp, og stivner lett igjen i en ny form ved nedkjøling. Materialet ble ansett som luksuriøst og ble særlig brukt til dekorative gjenstander som kammer, briller og smykker. I 1973 ble det forbudt verden over å selge og kjøpe produkter som var laget av skilpaddeskall.


Celluloid ble laget for å imitere luksusmaterialer som skilpaddeskall og elfenben, da etterspørselen ble større enn tilgangen. Også gjenstander laget av celluloid ble ansett som luksusvarer, helt til etter 2. verdenskrig da masseproduksjonen tok fart og prisene dalte. Celluoid-kammene er lettere enn de av skilpaddeskall, noe som også mange syntes var behagelig. For museumsansatte nå er det ikke like gjevt med celluloid. Det er et veldig lite holdbart materiale. I tillegg til å gulne og sprekke opp er det også brannfarlig. Det skader heller ikke bare seg selv, men påvirker også materialer rundt seg. Celluloid får metall til å rustne kraftig, og lær får stygge merker og mørkner. Ikke akkurat til glede for oss som tenker i et evighetsperspektiv!

Som nevnt fikk bruk av dekorative hårkammer en ny vår på 1920-tallet. Under 1. verdenskrig endret kvinnerollen seg. Siden mennene ble sendt ut i kamp, måtte kvinnene overta mange av oppgavene som tradisjonelt tilhørte mennene. Gradvis endret klærne seg til å bli mer praktiske, og hårmoten fulgte etter. Flere og flere kvinner klippet det lange håret kort, til både beundring og forargelse. I den norske dagsavisen Morgenposten ble det skrevet i 1925:
«I fjor kunde kvinder faa lov til at se ut som kvinder og allikevel var man paa den sikre siden av modens strenge lov. I aar lyder parolen: Kort hår, lave hæler, retopognedfrak, en bitte liten hat og for all del ingen antydning til figur. Hvilket med andre ord betyr at damene skal se ut som smaa guttepiker».

Men selv «guttepiker» (hentet fra det franske begrepet la garçonne) ville pynte seg. Og hårkammer passet godt til en kortklippet bobsveis som ikke skulle settes opp. Disse kortklipte sveisene ble gjort populære av Hollywood-skuespillere på 1920-tallet, som Louise Brooks, Colleen Moore, og motedesigner Coco Chanel.
For mange kvinner var det å klippe håret kort et uttrykk for selvstendighet. Men flere frisører nektet å klippe håret til kvinner slik. Kvinnene gikk da til barbersalonger eller forsøkte med varierende hell hjemme. Flere som ikke klippet seg, brukte mye tid på å sette opp håret i en frisyre som minnet om en bob. Om disse tre kvinnene fra Arendal hadde kort hår vet vi ikke noe om. Men hårkammene representerer uansett en epoke som hadde stor betydning for den moderne kvinne.
Kilder:
Anne Kjellberg – Mote – Trender & designere Oslo 1900-2000, Huitfeldt forl. 2000.
Gjertrud Lehnert – Motens historie i det 20. århundret, Könemann 2001.
Presentasjon: Konservator NKF-N Vigdis Vingelsgaard – Kirsten Flagstads personlige plastsaker til besvær. https://museumsforbundet.no/wp-content/uploads/2017/05/Vigdis_Vingelsgaard_-Kirsten_Flagstads_plastsaker_til_besvr-1.pdf
Sara Idacavage – FASHION HISTORY LESSON: THE BOB HAIRCUT, FEMINISM’S ULTIMATE STYLE STATEMENT https://fashionista.com/2017/04/bob-short-haircut-hairstyle-history
[…] (AAM.20794) er fra 1920-tallet og ble brukt av en ung kvinne her i Arendal. I likhet med hårkammene fra samme periode, er også denne brillen av celluloid og imiterer mønsteret fra […]