På høsten er det for mange en fast tradisjon med hyggelige turer ut i skogen for å plukke blåbær. Kanskje for å spise til dessert senere på dagen, eller for å lage syltetøy, saft eller noe annet godt av. Bærplukking er noe vi har drevet med i generasjoner, men tidligere var det ikke bare som en del av en fin skogstur, men som en viktig del av matauken.

Denne sponkurven (AAM.21693) vitner om en tid da norske blåbær ble eksportert fra Norge til England, en periode blåbær bidro til litt ekstra inntekt for mange i Aust-Agder. Denne kurven er fra tidsperioden 1925-1941, og tilhørte Hans Hansen som var kringsgartner for Nedenes krins fra 1922 – 1927. Fra 1925 jobbet han mye med bæreksporten til England, et arbeid han fikk fordi han var den eneste kringskartneren som kunne engelsk. Til tross for at stillingen hans ble inndratt av fylket i 1927, fortsatte han å jobbe med dette.

Mange bugnende bærkurver har blitt eksportert fra Aust-Agder. Så tidlig som i 1889 ble det sendt rips og solbær herfra. Bæreksport var en bærekraftig (pun intended) forretningsvirksomhet, og i 1908 ble hele 30 000 kilo bær sendt over til England. Men ingen blåbær. Det skjedde ikke før i 1920-årene, da Aust-Agder Bærlag ble etablert.

I 1920-årene gikk hagebrukslagene inn for å også være bærlag, og i 1923 gikk lokalavdelinger sammen i Aust-Agder bærlag. Deres oppgave var å organisere bærhandelen i hver bygd, ta imot bærene fra plukkere, kjøpe emballasje, betale forskudd og andre administrative oppgaver. På deres oppstartsmøte i 1923, vedtok de å henvende seg til Newcastle-båtene for å få dem til Arendal under blåbærsesongen. Ikke lenge etter begynte englandsbåtene «Bessheim» og «Blendheim» å komme innom ukentlig i løpet av sesongen for å laste friske blåbær ombord. Etter en overfart på to dager ble bærene tatt imot av William Bulman Ltd. Newcastle, som solgte bærene videre på auksjon.

Blåbæreksporten ble en stor suksess for Aust-Agder bærlag. Kurven i samlingen vår er en standarskurv som ble brukt for eksport, og rommer 3,5 kg. I årene mellom 1923 – 1930, ble 409 690 kurver blåbær eksportert. Det er mange timer plukking!

Etter andre verdenskrig dalte etterspørselen. Med økt tilgjengelighet på sukker og bedre frysemetoder, var det ikke lenger behov for ferske blåbær fra Aust-Agder i England.

Tips: På Elvarheim museum kan du se utstillingen fra 2017: På bærtur. Her kan du lære mye om blåbær og dets betydning. «Visste du at inntektene frå sal av blåbær til England på 1920-talet tilsvarte nesten heile kommunebudsjettet i Gjøvdal? Eller at det blei sett opp eigne bærtog under krigen? Og at ein bjørn kan ete 150 liter blåbær i døgnet?«

Kilder:

• Tonje Ramse Trædal, – Slik solgte de blåbær for millioner, Agderposten 15.09.2017.

• Aust-Agder Landbruksselskap gjennom 150 år, utgitt av selskapet ved Andread Vevstad, Fædrelandsvennens trykkeri, Kristiansand S (1981).