Det finnes et glass til alt! Av og til kan det virke som om hver drikke krever sin egen spesielle beholder. Melkeglass, kaffekopp, rødvinsglass, champagneglass, whiskyglass, portvinsglass, og mange flere. Denne gangen er det seks cocktailbeger fra 1930-årene som har blitt hentet frem fra magasinet.

Disse sølvbegrene (AAM.24634.a-f) kom inn til museet som en del av en testamentarisk gave i 1993. De er tidstypiske både i form og som trend. Det var i løpet av 1920-1930-årene at tradisjonen med cocktail virkelig spredde seg i Norge, inspirert av filmer fra Hollywood. (Som en liten artighet kan det nevnes at brennevinsforbudet i Norge varte mellom 1919 og 1926)

---

Men hva er egentlig en cocktail?  I følge Store norske leksikon er cocktail «en isavkjølt, oftest alkoholholdig drikk blandet av forskjellige brenneviner, viner (særlig vermut), fruktsafter og lignende.» Den tidligste definisjonen av cocktail stammer fra 13. mai 1806. En innskriver spurte avisen The Balanse og Columbian Repository «hva er en cocktail?». Svaret ble som følger:  

“Cocktail is a stimulating liquor composed of spirits of any kind, sugar, water, and bitters—it is vulgarly called a bittered sling and is supposed to be an excellent electioneering potion, inasmuch as it renders the heart stout and bold, at the same time that it fuddles the head. It is said, also to be of great use to a Democratic candidate: because a person, having swallowed a glass of it, is ready to swallow anything else.“

Jeg har aldri fundert noe særlig over ordet cocktail før, men plutselig virket det veldig rart. Direkte oversatt betyr det hanestjert. For meg er det ikke selvforklarende hva hanestjert og en brennevinsdrink har med hverandre å gjøre.

Ifølge en etymologisk ordbok er det ingen som vet hvordan hanestjerten fikk sin nye betydning, men den tilbyr ulike opphavsmyter. En vanlig forklaring er at uttrykket cocktail tidligere ble brukt om blandingshester som ble markert med avhogd hale som stakk opp som en hanestjert. Fra blandingshest til blandingsdrink, altså. En annen myte går ut på at det er en omskrivning av kvinnenavnet Xochitl. Denne historien finnes i utallige versjoner, men hun skal ha servert noen (variantene veksler mellom en prins, en keiser eller amerikanske soldater) en blandet jus laget av blant annet kaktus. Drikken ble så oppkalt etter henne. Det siste forslaget fra denne ordboken er om en bartender i New Orleans som navnga en drink «coquetier» (eggeglass). Amerikanerne omgjorde så det franske ordet til cocktail.

En annen opprinnelseshistorie som er nevnt i flere bøker og artikler om cocktail, er en fra 1800-tallet, satt til et vertshus i Yorktown, New York. Denne historien finnes også i mange varianter, men fellesnevneren er at eieren Betsy Flanagan serverte drikke til franske og amerikanske soldater, med halefjær fra en hane i glasset til pynt. Når de skålte ropte soldatene så: «Vive le cock-tail!».

Selv om navnets bakgrunn er ukjent, vet vi derimot når cocktail ble skrevet offentlig for første gang. Amerikanerne hevder at cocktail er en amerikansk oppfinnelse (det finnes til og med et museum om den amerikanske cocktailen). Det refereres ofte til den amerikanske publikasjonen The Farmers Cabinet, som stedet der cocktail ble skrevet først. Den 28. april 1803 kunne man lese: “Drank a glass of cocktail—excellent for the head…Call’d at the Doct’s. found Burnham—he looked very wise—drank another glass of cocktail.”

Men det er faktisk ikke sikkert at cocktailen ble oppfunnet i Amerika. For fem år tidligere, den 20. Mars 1798, ble cocktail nevnt i den britiske avisen The Morning Post and Gazetteer. Her ble det skrevet en satirisk liste over hvilken politiker som skyldte en bar hva. Da var det «Pitt the younger» som hadde ubetalte regninger etter flere drinker, deriblant en «cock-tail”. Det er mye som også taler for at cocktailen kommer fra britenes favoritt – punsjen. En stor bolle med blanding av drikke, is, frukt og krydder. Ikke helt ulikt cocktailen slik vi kjenner den i dag.

Selv om opphavet til både ord og drikke er ukjent, er det ingen tvil om at cocktailen er godt kjent. Det er ikke alle drikker som har en egen kleskode oppkalt etter seg (cocktail-kjole), eller en egen fest. Hvilke cocktails vi drikker endrer seg gjennom tidene, men selve fenomenet er nok her for å bli. Forfatteren Sigurd Hoel har kanskje forklaringen på det?

«Tjenerne bydde cocktails rundt. Aha! Alle pustet lettet ut — et selskap med cocktail det var på forhånd vellykket. Et selskap uten cocktail, det — ja det berodde i en uhyggelig grad på deltagerne.» – Sigurd Hoel (Sesam sesam, 1950)

Kilder:

• Cocktails: Simon Diffiord – Over 2250 Cocktails. Diffordsguide, (2008) https://tinyurl.com/y7sdqjkg
• Donald-Brian Johnson – «Vive Le Cocktail!»: The Birth Of An American Tradition – Smack Dab In The Middle: Design Trends Of The Mid-20th Century (December 26, 2013) https://antiquesandauctionnews.net/articles/%22Vive+Le+Cocktail!%22:+The+Birth+Of+An+American+Tradition/
• Yann de Caprona  – Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag (2013)
• The museum of the American cocktail: The origin of cocktail: http://www.kingcocktail.com/motac/museum/TheBalance.html
• Vinepair – A (BRIEF) HISTORY OF THE COCKTAIL https://vinepair.com/spirits-101/history-of-the-cocktail/
• Colleen Graham – What is a cocktail? https://www.thespruceeats.com/what-is-a-cocktail-760163