Snusdåse fra 1700-tallet

Snusdåse i tre fra 1700-tallet

Snus er et populært tobakkmiddel som opp igjennom historien har tatt flere former. Per dags dato snuser 12% av Norges befolkning daglig. Snusen har på mange måter tatt sigarettens plass i samfunnet, til noens glede og andres besvær. I Norge blir snusen dratt fram i de fleste sosiale sammenkomster, på skolen, jobb eller bare for å hygge seg hjemme. Derfor er snusboksen (og avfallet) noe vi ser ofte. Før hadde beholderen til snusen mye å si, som vi blant annet kan se på de tre snusboksene vi har funnet frem fra KUBENs samlinger. Men hva med dagens snusboks?

Snusdåse (AAM.03160) fra 1773.

Det sies at snus ble først introdusert til den vestlige verden gjennom Christoffer Columbus. Han så hvordan de innfødte på øya Hispaniola røyket med pipene som de kalte tabago, og da han reiste tilbake i 1517 tok han med seg tobakksplanter slik at bladene kunne bli brukt til medisinske formål.

I 1560 reiste Jean Nicot, fransk botaniker og lege, til Lisboa for å forhandle et bryllup. Der kommer han over tobakksplantene som han tok med seg tilbake til Paris. Nicot pulveriserte tobakksplantene og ga dette til dronning av det franske hoff, Katarina de Medicis, som medisin mot hennes migrene. Pulveret fikk henne til å nyse, og hun følte seg straks bedre. Siden det franske hoffet var trendsettere på den tiden, spesielt dronningen, begynte flere i Europa å bruke nesesnus.

Tre ganske så ulike snusdåser som alle er fra 1700-tallet.

Siden snusen var løs måtte den oppbevares et sted, og slik ble snusdåsen til. Snusdåsen var en beholder for den løse snusen, og ble laget i forskjellige materialer. Overklassen hadde snusdåser med utsmykninger, malte kunstverk og inngraveringer. Og man skulle ha en dåse til hvert enkelt antrekk. Beholderen kunne altså være et symbol for rikdom. For de som hadde lavere status var snusdåsene et praktisk objekt. For adelen ble det derimot gitt timer i hvordan man skulle behandle snusdåsen korrekt, for hvis man skulle snuse, så skulle man snuse med klasse. Det var flere steg for hvordan man skulle tilby, ta imot og plassere snus.

I Norge er tradisjonen med snusdåser litt annerledes. De norske bøndene byttet ut dåsene med snusflasker som var egenproduserte. De som hadde snusdåser i edlere metall var ofte rike som reiste mye og derfor tok med seg snusdåser hjem. Snusdåser ble sett på som noe alle skulle ha. De ble for eksempel gitt i gave fra brud til brudgom, og konfirmanter fikk det av sine foreldre. Til og med mennene på Eidsvoll i 1814 fikk tildelt en snusdåse hver som takk for sitt arbeid.

Snusflaske AAM.03150 og snusdåse/tobakksdåse AAM.07713. Snusflasken er fra 1758 og er laget av valbjerk. Inne i rosetten er det risset inn initialene: S.A.R.D.H.

Snusdåse som begrep har kanskje falt fra i den norske dagligtalen, men dens utseende er fortsatt viktig – og omdiskutert. I 2018 ble det kunngjort at snusboksene som selges i butikken skulle få nytt utseende som skulle være så frastøtende og at man ikke fikk lyst til å kjøpe den. Men det viste seg at flesteparten likte den nye fargen snusboksen fikk. Dette skapte store debatter om hvordan snusboksen skal se ut. Og er en litt morsom kontrast med disse snusboksene fra 1700-tallet som er laget for å se mest mulig fine ut.

På fremsiden av denne dåsen fra Setesdal ser vi initialene S G S B.
På baksiden er det inngravert to overflødighetshorn.

Det er kanskje like greit at de gamle snusdåsene er byttet ut, for å få noen av de beholderne i baklomma hadde nok blitt litt vanskelig.

Skrevet av Susanna Linnea Årby, student ved UiA, i løpet av praksisperioden ved KUBEN museum og arkiv.

Kilder:

https://www.loftet-antikviteter.no/artikler/snusogdus.pdf https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wELW91/stygge-snusbokser-oppfattes-som-stilige

https://www.snusinfo.no/historien-om-snus/

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply