Fayes fangst

KUBEN er både museum og arkiv, men lenge var vi to separate institusjoner. Etter Aust-Agder arkiv og Aust-Agder museum ble slått sammen i 2003, finner vi stadig gode koblinger mellom arkivene og gjenstandene i våre samlinger. Denne pennekniven er et slikt tilfelle.

Gjenstandsopplysningene er ganske få. I sin helhet står det følgende:

AAM.05394. Pennekniv, før 1831. Ben og stål. Lengde sammenslått 9 cm. Bredde 1,8 cm. Flatt, mørkebrunt beinskaft av to plater. Lysere i den avrundede ende, som har en hvit beintapp mellom de to platene.  Gave fra A. Faye, Arendal.  Prov. Har tilhørt romanforfatteren August Heinrich Julius Lafontaine (20.10.1758 – 20.04.1831).

Uten opplysningene som i tillegg finnes i arkivet, ville dette altså blitt et ganske kort innlegg.

Andreas Faye (1802-1869) er et viktig navn for oss på KUBEN. I 1832 var han med på å stifte Arendal skoles offentlige bibliotek og museum, vår forløper. Men Faye er nok mest kjent for sin innsamling av folkeminner og sine bøker. I 1831 utgav han Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning. En skolebok som regnes som den første historieboken til bruk i skolen. Året etter utgav han Norske sagn.

Portrett av Andreas Faye, 1861. Foto av maleri: Jan Arve Olsen

 I 1831 dro Faye på reise til Tyskland, Sveits, Italia og Frankrike for å lære mer om historie og skolevesen. Han sørget også for å oppsøke noen av datidens store navn som H.C. Andersen, J.C. Dahl og J.W. von Goethe. Det var i løpet av denne turen Faye fikk tak i pennekniven. En forfatter han ville oppsøke var tyskeren August Lafontaine. Men da han ankom Halle hvor forfatteren bodde, ble han møtt med nyheten om at Lafontaine var død. I et brev datert Halle 3. mai 1831, skrev han til sin venninne Nicoline K. en lengre redegjørelse for hvordan Lafontaines gjenstand havnet i hans eie:

… Ved min ankomst til Halle fik jeg at vide at han kort tilforn, den 20 ap:
var henslumret. Mit første spørgsmaal var «hvor boede han»? og da jeg fik opgivet Madam Deyvald, kleine Ulrichsstrasse gik jeg strax derhen og udbad mig tilladelse til at see den stue, hvori han døde. Madammen selv en blid gammel kone, i hvis huus Lafontaine havde levet sine sidste aar, førte mig selv derind, taarene kom hende i øinene ved at tale om hvor munter, hvor svagelig, men egentlig ikke syg før den sidste dag, da man lod en læge hente; han beholdt lige til det sidste øieblik sin fulde aandskraft, talte med dem, som vaagede for ham og da vertinden bekymringsfuld sagte spurgte lægen om hans formening udbrød han «Rede doch nicht heimlich» (ikke snakk hemmelig) bøide sit hoved og sov ganske rolig ind i sin faders lændestol klokken 9 om morgenen den 20 April, 72 aar gammel. Stolen hvori han døde, hans bord, hans sofa, tobakspibe, alt var urørt, hans bøger og papirer derimod vare gjemt.
Da intet, som han havde egenhændig skrevet var at faae, udbad jeg mig hans gamle penneskrin og den pen, hvormed han sidst havde skrevet, hvilke laae paa hans skrivebord og smilende gjennem taarer gav hun mig begge deele.

AAM.05394 – Lefontaines pennekniv. Ett av knivbladene er fremdeles lett å få ut. Fotograf: Anne K. Pettersen, KUBEN.

Det er ikke ofte vi får en slik redegjørelse rundt en gjenstands ervervelse!

Lafontaine var en veldig populær forfatter i sin tid, med stor kommersiell suksess. Men det var mange meninger om kvaliteten på hans arbeid. Han utgav over 120 romaner og noveller, og fikk blant annet kritikk for å kopiere seg selv. Faye hadde også sine meninger om Lafontaine, som kommer frem i samme brev:

… Jeg indrømmer at Lafontaine i længden bliver ensformig og i det hele
ikke er lectüre for mænd; men ham har jeg aldrig kunnet begribe og aldrig
troet, at det var saa oprigtigt meent; thi han taler til hjertet, virker paa følelsen
og skildrer med mesterhaand kjærlighed, lutter ting der interessere, maae og
bør interessere damer; thi varm følelse og kjærlighedsfuld hengivenhed
karakteriserer den elskværdige dame, medens en resonerende forstand og
fast villie egner sig for manden. Dog lad meningerne om Lafontaines digterværd
være saa forskjellige, som de ville. I de sidste 10 aar har jeg vel intet læst af ham,
men før den tid har jeg læst *Sam: von Halden, de tvende Brude, den Særhendede,
Aristomanes og *Gorges osv: og det med saa megen interesse, at jeg havde glædet
mig til at lære den Mand at kjende …

Lektyren egnet seg altså ikke for den resonerende, viljesterke mann, men en suvenir fra mannen som skrev den var i hvert fall interessant nok for Faye.

August Lafontaine malt av Jean-Laurent Mosnier ca. 1798. Foto: Wikimedia Commons

Kilder:

Arkivreferanse: PA-1936b, F, L0002, Faye II 10, «Brudstykker af Andreas Fayes Udenlandsreise».

https://nbl.snl.no/Andreas_Faye

Matthew H. Birkhold, Characters Before Copyright: The Rise and Regulation of Fan Fiction in Eighteenth-Century Germany. Oxford University Press (2019)

https://en.wikipedia.org/wiki/August_Lafontaine

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply