KUBEN fikk for et par år siden en fin liten samling julepynt fra perioden 1960- til 1980-tallet. Dette var en svært velkommen innkomst, siden julepynt er noe vi har lite av i vår gjenstandssamling. Både dorullnisser og flettede kurver ble med dette en del av KUBENs samling, det samme gjorde en adventsstake laget av trolldeig.

Trolldeig egner seg godt til å lage alle tenkelige figurer og former. Deigen lages av hvetemel, vann, salt og litt matolje. Når de har fått sin form, stekes trolldeigfigurene i ovnen på svak varme, ca. 80 grader. De enkle ingrediensene, samt det faktum at deigen verken er giftig eller fristende å spise, gjør at den har vært mye brukt til formingsaktiviteter både i barnehager, skoler og privathjem.

KUBENs adventsstake av trolldeig ble laget på slutten av 1970-tallet. Den har form som en krans, og er dekorert med små blomster, bær og blader av trolldeig. Kransen er også malt i ulike farger. Fire stearinlys får plass i kransen, som nok var en svært moderne adventsstake da den kom i bruk for omkring 40 år siden.

Tradisjonen med å tenne lys i en krans før jul, kan føres tilbake til et barnehjem i Tyskland på 1830-tallet og til presten Johann Hinrich Wichern. I tillegg til å grunnlegge den tyske indremisjonen, stiftet han et barnehjem for gutter i Hamburg. Det var her det som antas å være den første adventskransen med lys ble tatt i bruk.

Den opprinnelige adventskransen var litt annerledes enn dagens variant. Den var pyntet med grener fra et bartre og hadde 24 små røde lys, i tillegg til fire større hvite lys. Hver dag frem mot jul tente et av barna på barnehjemmet et lys i forbindelse med prestens gudstjeneste. Både eviggrønne vekster og lys er gamle julesymboler. Kransens form, sirkelen, er et evighetssymbol – den har ingen begynnelse og ingen slutt. Rødt, som er livets farge, ble brukt på bånd rundt de eldste kransene.

Bruken av adventskranser spredte seg først i Tyskland, og deretter til andre land. Til Norge kom skikken trolig via Danmark. I protestantiske land er det i dag vanlig å bruke lilla lys i adventsstaken. Dette er botsfargen, og den liturgiske fargen for advent. Anglikanere, metodister og lutheranere bruker imidlertid gjerne blå eller hvite lys i stedet.

Ikke alle firearmede adventsstaker har form som en sirkel. Noen er avlange og har lysene stående på rekke. Uansett fasong på lysestaken er prosedyren den samme: Man tenner ett lys på den første søndagen i advent, deretter to på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent fjerde søndag i advent.

Men hva så med den elektriske sjuarmede adventsstaken som har prydet norske vinduskarmer i mange tiår? Den kan nok delvis knyttes til et av jødedommens viktigste og mest kjente symboler, den sjuarmede lysestaken kalt menora. Det var imidlertid hos «søta bror» den første elektriske adventsstaken ble laget. Oscar Andersson arbeidet hos Phillips i Gøteborg på 1930-tallet. På denne tiden lanserte firmaet de første elektriske juletrelysene. Disse viste seg å fungere dårlig med den daværende spenningen på strømnettet (120 volt), og misfornøyde kunder leverte tilbake juletrelysene de hadde kjøpt. Herr Andersson må ha vært av den kreative sorten, og kom opp med ideen om heller å bruke juletrelysene til en elektrisk lysestake. Ledelsen i Phillips stilte seg riktignok tvilende til at noen skulle ville bytte ut levende lys i stake med elektriske. Så feil kan man ta. De 3000 eksemplarene som ble lagt ut for salg for første gang i 1937, ble revet vekk fra butikkene, og drøye 80 år senere er de elektriske adventslysestakene en selvskreven del av førjulstida både i Sverige og i Norge.

I krans eller lysestake, lilla eller hvite, levende eller elektriske – tente lys hører uansett advent til.

Skrevet av Ingvild Velure, rådgiver/historiker ved KUBEN museum og arkiv.

Kilder:

• https://snl.no/advent
• https://snl.no/menora
• https://no.wikipedia.org/wiki/Adventskrans
• https://sv.wikipedia.org/wiki/Adventsljusstake
• Mellbye, Anne-Lise. Jul i Norge. 1995
• Schøien, Kristin Solli. En kurv til min datter. 2003