Arthur Salvesens skulpturer

«Det er ufattelig synes jeg, at en slett og rett fyrbøter uten ringeste utdannelse kan gjøre noe så utsøkt og fint og kunstnerisk, tenk denne tatoverede sjømann!»

Disse lovord kommer fra den «tatoverede sjømanns» nabo, forfatteren Gabriel Scott (1874 – 1958). Han ble såpass begeistret for skulpturene til Arthur Salvesen (1903 – 1968) at han så det som en personlig oppgave å gjøre tromøyværingen kjent. Scott skrev brev til flere av landets kulturtopper om Salvesen, og både forlegger Harald Grieg og riksantikvar og kunsthistoriker Harry Fett kjøpte terracottaskulpturen «17 år», av Salvesen. Men til tross for Scotts innsats, ble Salvesen aldri en kjent kunstner i Norge.

AAM.B.2557. Røyskatt.
AAM.2558. En kvinnefigur stående på en slange. Siden den ene hånden er vekk, vet vi ikke hva hun eventuelt holdt i hånden.

I KUBENs samling har vi seks skulpturer etter Salvesen. Det virker som om alle skulpturene følger treverkets naturlige form. Noen av dem har han malt farger på, mens andre er umalte. Skulpturene forestiller en røyskatt, en kvinne i blå kjole med en slange, en naken kvinne, en akrobat, et (slags) par i omfavnelse og en havmann. Salvesen lagde aldri skisser på forhånd når han skulle lage en skulptur, men lot seg inspirere av trestykket han hadde mellom hendene.

AAM.B.2556. Denne kvinneskulpturen har merker etter skruefeste under sokkelen, og er nok ment å bli vist stående. Tyngdekraften velter den over uten!
AAM.B.2560. Muligens en skulptur som fremstiller en eldre mann og en havfrue?

Det er ikke mye informasjon å finne om Salvesen. Heldigvis har lokalavisene skrevet noe om han, spesielt Vestlandske tidene virker veldig begeistret for hans kunst: «Det er ikke for meget sagt når vi betegner Salvesen som litt av et geni». Samme avis er på atelierbesøk i 1947 og vi får da vite at en havmannskulptur var det som satte Scott i kontakt med Salvesen. Treskjæreren hadde gitt bort en havmann til en jente på Tromøya som siden viste den til Scott. Han ble umiddelbart nysgjerrig på Salvesen og fikk kontakt med ham gjennom jenta. Hvordan den havmannen så ut vet vi dessverre ikke, kanskje litt som vår?

AAM.B.2555. Salvesens havmann.

Havmannen i samlingen er ca. 20 cm. lang. Salvesen har valgt å male halefinnen blå og kroppen delvis rosa. Det er vanskelig å si om hele kroppen har vært dekket av rosa farge, eller om malingen har flasset av. Salvesen har brukt treets naturlige form som utgangspunkt, noe som påvirker den lille treskulpturen. Det er nemlig ikke lett å si hvordan den er tenkt å bli vist frem, den ligger ikke helt godt noen av veiene. Muligens liggende på siden?

I årene 1920 – 1938 var Salvesen sjømann og fyrbøter. Det var ikke før etter han gikk i land han oppdaget sitt talent for å lage figurer ut av tre. I følge han selv plukket han opp en lindekvist en dag som han plutselig hadde forvandlet til en tyrkisk mann med fez. Han gav sitt første arbeid til en gutt på Saltrød, kanskje finnes den i et hjem der fortsatt? Salvesen begynte å lese om kunst og anatomi, og lagde seg et lite atelier der han bodde. I følge journalisten i Vestlandske tidene måtte det være Norges minste atelier. Så lite var det at det bare var plass til to om gangen, og tråkket man på feil sted ville en løs bord i gulvet velte ned alle skulpturene i atelieret.

AAM.B.2559. En artig liten akrobat.

I lokalavisene finner jeg noen spor etter hans utstillingsvirksomhet. I 1941 var Salvesen med på en utstilling i regi av Aust-Agder kunstforening. Agderpostens utsendte syntes figurene var «gode og morsomme», men undret seg over hvorfor han «skjemmet ellers denne gode kunst med bemaling og sandpapir i stedetfor å la kniven boltre seg og la treets morsomme egenart spille». I 1946 vant Salvesen 1. premie på Aust-Agders Husflidssjå for en trefigur i ask med tittelen «Pike med kutting». 1953 hadde han en utstilling i kunstforeningen sammen med Kåre Tveit. Det var første (og siste?) gang han hadde en slik stor utstilling, der han ikke var én av flere utstillere.

“Pike med kutting”, skulpturen han vant 1. premie for. Foto: Agderposten.

Om Salvesen stilte ut noe utenfor Aust-Agders grenser har jeg ikke klart å finne ut av. Men i Kalmar i Sverige finnes det i hvert fall ett verk av han. Det er dette våpenskjoldet i tre som ble gitt i gave fra Arendal bystyre til vennskapsbyen i Kalmar i 1947.

Arendals våpenskjold laget av Salvesen. Foto: Kalmar kommune.

Kilder:

  • Agderposten: 6. november 1953, 6. september 1946, 28. oktober 1941, 9. juli 1945
  • Vestlandske Tidene, 14. juni 1947, 04. juni 1947, 24. august 1946, 19. juli 1947.
  • Dahl, Truls Erik: ”Gabriel Scott”. Utg. Juni forl.. Fjellhammer. 1998.

About Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply