Kittels koleraplakater

At både kolera og pest er sykdommer man helst vil unngå, har uttrykket «å velge mellom pest og kolera» innprentet oss. Heldigvis har de fleste nordmenn i dag verken erfaring med eller grunn til å frykte disse sykdommene. Grunnen til at søkelyset her likevel skal settes på den ene av dem, finner vi i en brun konvolutt i KUBENs gjenstandsmagasin.

Konvoluttens innhold, en liten bunke grålige ark, bringer oss direkte til temaet kolera. Ti av de elleve arkene, eller plakatene, har følgende påskrift: «Dette Huus er mistænkt for ondartet Cholera-Sygdom». Den ellevte har teksten «I dette Huus er den ondartede Cholera-Sykdom». På de førstnevnte er ordet «mistænkt» uthevet, på den siste ordet «Cholera-Sygdom». Opplysningene om plakatene og bruken av dem er sparsommelige, men de ble sannsynligvis laget som forbruksmateriell i forbindelse med en koleraepidemi.


Når «den ondartede Cholera-Sygdom» først dukket opp, er vanskelig å vite, men India har vært utsatt for koleraepidemier fra 1500-tallet, og muligens også før den tid. Sørøst-Asia har vært utgangspunktet for alle koleraepidemier som har spredd seg til store deler av verden. Sykdommen skyldes bakterien Vibrio cholerae og er en akutt tarminfeksjon som gir diaré og rask uttørking av kroppen. Dersom væsketapet ikke erstattes, er dødeligheten opptil 50 %. Smitteoverføring skjer ved forurenset drikkevann, mellom personer eller gjennom grønnsaker og annen mat. I dag behandles kolera med væsketilførsel, samt antibiotika. I følge Folkehelseinstituttet er kolera fremdeles endemisk i ca. 80 land i Asia, Afrika og Karibia/Mexico.

«I dette Huus er den ondartede Cholera-Sykdom». (AAM.10937.a-k) Foto: Anne K. Pettersen, KUBEN.

Til tross for sykdommens mangehundreårige historie, hører den i Norge bare 1800-tallet til. Her til lands slo de første koleraepidemiene til i perioden 1832-38. Det er imidlertid 1853 som regnes som det store koleraåret i Norge. Da døde det i løpet av noen måneder nærmere 2500 mennesker, særlig på Østlandet. Arendal ble, blant flere byer, rammet av nye epidemier i 1854 og 1855, mens den siste epidemien i landet var i Bergen i 1873.

Ønsket om å forhindre utbredelse av sykdommer som kolera, var bakgrunnen for flere offentlige tiltak og reguleringer i første halvdel av 1800-tallet. Karantene for skip med smittsom sykdom om bord, ble i Norge benyttet fra 1700-tallet. I 1805 ble praksisen mer formalisert, med en forordning som påla alle sjøfartsbyer – som jevnlig hadde skip fra fremmede land i havn – å opprette en karantenekommisjon. Karantenekommisjonene skulle være sammensatt av en øvrighetsperson, en lege, en tolloffiser og en sjøkyndig person. Ved alvorlige epidemier kom kommisjonen sammen og administrerte hjelpearbeidet. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer som kopper, tyfus og kolera, kunne kommisjonen for eksempel beordre skip i karantene. Når epidemien var over, ble kommisjonen oppløst.

Fra 1831 ble det påbudt for alle kommuner å ha sunnhetskommisjoner. I likhet med karantenekommisjonene, var heller ikke disse permanente. Sunnhetskommisjonene ble opprettet som ad hoc organisasjoner, som trådet i kraft ved utbrudd av epidemier. De hadde da ansvaret for at det ble tatt lokale forholdsregler for å hindre smitte. Med Sunnhetsloven av 1860, ble sunnhetskommisjonene endelig permanente.

Koleraplakatene ble trolig gitt til museet i 1879, av Frederik Christian Drejer Kittel (1832-1899). Han var, kanskje ikke uventet, lege av yrke. Kittel var fra Arendal, og etter fullført medisinstudium i 1858, vendte han tilbake til hjembyen. Her drev han privat praksis, men arbeidet også noe på sykehuset.

DOKTOR: Frederik Christian Drejer Kittel (1832–1899).

Gjenstandsopplysningene peker imidlertid videre til en annen Kittel enn Frederik Christian, nærmere bestemt hans far, Abraham Falck Kittel (1801-1879), som er oppgitt som mulig tidligere eier av plakatene. Som sønnen var også han lege. Han begynte sin praksis i fødebyen Arendal i 1829. I 1843 ble han utnevnt til stadsfysikus, altså byens offentlige lege. Han hadde mange verv i byen, blant annet var han ifølge Frithjof Foss’ «Arendals Byes Historie» «tillige Læge ved Byens Sygehus og Formand i Sundhedscommisionen». Som leder for sunnhetskommisjonen har han dermed vært ansvarlig for å hindre utbredelse av epidemier i byen, og for å ta forholdsregler for å bekjempe smitte mellom innbyggerne. Det å varsle forbipasserende med plakat på ytterdøra om at «Dette Huus er mistænkt for ondartet Cholera-Sygdom», kan ha vært del av sunnhetskommisjonens strategi i kampen mot smitte. Det kan være nærliggende å gjette på at plakatene stammer fra hans, og ikke sønnens, legepraksis. De kan i så fall ha vært laget i forbindelse med de stadige utbruddene av koleraepidemier på midten av 1850-tallet.

STADSFYSIKUS: Abraham Falck Kittel (1801–1879).

Om det var tilfeldig at plakatene ble tatt vare på og havnet på museum, vet vi ikke, men det kan ha vært en fordel at Abraham Falck Kittel i en periode var del av «Musæets Direction». Takket være far og sønn Kittel, besitter KUBEN i alle fall disse unnselige, men unike plakatene. Det spesielle med dem, er at de er forbruksmateriell, som egentlig ikke er laget for å tas vare på. Nettopp fordi de er produsert for å brukes opp, har de en ekstra informasjonsverdi knyttet til seg når de likevel blir bevart. Som mange andre museer, kommer KUBEN av samme grunn til å innlemme i gjenstandssamlingen diverse materiell produsert i forbindelse med koronaepidemien våren 2020. Både nylagde dispensere for antibac og plakater om at KUBEN er stengt på grunn av koronaviruset, skal tas vare på for ettertida. Kan hende plukkes de frem igjen til glede for historieinteresserte arendalitter om et par hundre år. Først må de imidlertid være i bruk en stund til.

Enn så lenge fortsatt i bruk! Foto: Anne K. Pettersen, KUBEN.

Skrevet av Ingvild Velure. Rådgiver og historiker, KUBEN museum og arkiv.

Litteratur:

Foss, Frithjof. Arendals Byes Historie. Arendal 1893 (1998)

https://www.arkivportalen.no/contributor/no-TKAT_arkiv000000005725

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera—veileder-for-helsepersonel/

https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1988/skabb,-radesyke-og-foedsler-helsestellet-i-aust-agder-paa-1840-tallet/

https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/kolera_historikk.asp

https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t99_4_4.htm

https://sml.snl.no/kolera

https://no.wikipedia.org/wiki/Karantenekommisjon

Om Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Legg att eit svar