I utstillingen «Mitt maleri» er det et variert utvalg av malerier fra KUBENs samling. Ett av dem er et flott portrett av en eldre, sortkledd kvinne. Kunstneren bak verket har en viktig rolle innen norsk kunsthistorie – men ikke som maler. Andreas Schneider (1861-1931) ble Norges første studiokeramiker, og ble en pioner innen utviklingen av norsk keramikk og kunsthåndverk i første halvdel av 1900-tallet.

Men det var ikke keramiker Schneider først ville bli. Han ble født på Nes Jernverk i Holt, der hans far var distriktslege. Faren døde kort tid Schneiders fødsel. Moren, Marie Louise Jørgine Sparre (1824–1902), tok med Schneider og hans syv søsken til Christiania. Han tegnet og malte under hele oppveksten, og kjente etter hvert et sterkt behov for å satse på kunsten. I 1884 deltok han på Statens kunstutstilling, og i 1894 hadde han sin første separatutstilling. Men han var fremdeles helt selvlært som maler, og ville gjerne gå på kunstskole. Valget falt på København og Kristian Zahrtmanns malerskole. Men så kom han ikke inn! Han tok derfor en jobb på Kjøbenhavns Lervarefabrik og jobbet under en kunstnerisk leder som ikke var en hvemsomhelst. Thorvald Bindesbøll (utdannet arkitekt) var en av Danmarks ledende kunstnere innen design og kunsthåndverk, og spesielt keramikk.

Inspirert av dette dro Schneider tilbake til Norge, hvor han etter hvert fikk et navn innen kunsthåndverk. I 1885 åpnet han en utstilling med jugendinspirert keramikk som fikk mye oppmerksomhet og ble banebrytende i Norge. I 1897 etablerte han et keramikkverksted på Vinderen Gård, og ble Norges første keramiker som produserte keramisk kunst fra sitt eget studio, under sin egen kunstneriske ledelse. Han kunne ikke så godt det håndverksmessige selv, så han ansatte en dyktig dansk keramiker som kunne utfylle Schneiders egne mangler.

Verk av Andreas Schneider. Foto: Nasjonalmuseet.

Men det er fristende å spørre seg om det var malerkunsten som stod Schneiders hjerte nærmest. Selv som etablert og anerkjent keramiker omtalte han seg ofte som maler, og som medlem av styret til Kunstnerforbundet var han titulert som «maleren Schneider» og ikke som keramiker. Vi synes det er stas å ha et av den berømte keramikers malerier i vår samling. Vi har også en keramikk-krukke i samlingen som tilskrives Schneider. Den kan du se på Digitalt museum.

Portrettet er mest sannsynlig av hans mor på hennes eldre dager. Maleriet er fra 1888, og Marie Sparre døde i 1902. Maleriet portretterer moren i en stille stund, der hun sitter og kikker ned på noe i fanget. Kanskje i en bok, eller på et broderi? Dette er faktisk ikke det eneste portrettet vi har av Marie Sparre i samlingen. Det er ikke et maleri, men en blyanttegning laget i 1849.

Kunstneren er Erik Bøgh (1822-1899), som også er et kjent navn. Heller ikke han er først og fremst kjent for sin bildende kunst. Bøgh var en dansk journalist og forfatter, som var i Norge i årene 1848–1849 Han skrev og satte opp «Nytaarsfarcen» i Christiania, som vakte sensasjon i avisene og pipekonsert i publikum. Dette stykket ble den første spire for den norske revytradisjonen vi kjenner så godt i dag. Tidligere hadde han forsøkt seg som skuespiller, uten stor suksess. Det var i denne perioden han livnærte seg ved å selge portretter i blyant, som det bildet vi har i samlingen vår. I KUBENs arkivsamling har vi også et spor etter Erik Bøgh. Det er i arkivet etter Arendal Dramatiske Selskab, der vi finner en reklameplakat for komedien Et enfoldig Pigebarn, skrevet av Bøgh.

Kilder:

Kilder: https://snl.no/Andreas_Schneider

De første heroiske år 1910-1920». Utg. Forbundet. Oslo. 1986.

Wildhagen, Fredrik: »Norge i form». Utg. Stenersen. 1988.

https://snl.no/Erik_B%C3%B8gh

https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_B%C3%B8gh