Vår gjenstandsblogg setter søkelys på gjenstander som for tiden ligger nedpakket i magasinet. Spesielt fint er det å finne gjenstander som ikke er de mest iøynefallende, men som vi med litt undersøkelser finner en historie å knytte til. Denne grønne flakongen er ikke den mest dekorative parfymeflasken vi har i samlingen, og blir nok ofte oversett i formidlingsøyemed. Men kanskje finner vi en historie til den, så den får være bloggstjerne denne gang?
«AAM.20671. Etter 1860. Sterkt grønnfarget glass. Langstrakt, flattrykt, avsmalende korpus, rund hals og munning.» Dette er slik gjenstanden er beskrevet på et gammelt kartotekkort. Videre står det: Mangler etikett, som har vært Daniel Steens (Etabl.1860 i Chra.) «Jasmin» trykt papir.

Det er ikke fryktelig mange spor å nøste videre i her, men «Daniel Steen» viser seg å være et navn som det er knyttet mange kilder til. På Digitalt museum fant jeg en tilsvarende flakong med etikett, tilhørende Dalarne folkemuseum. Denne dufter av liljekonvall, og gir oss et inntrykk av hvordan etiketten til «Jasmin» ville sett ut.

Daniel Steen var en mann som har satt spor etter seg i Oslos gater. I 1877 oppførte Daniel Steen en bygård i Nedre Slottsgate 7, Kristiania, for sin egen fabrikk som produserte «Toiletsæber & Parfümerier». Kanskje det var her parfymen til vår flakong ble til? Fabrikken lå her, mens butikken hans var i Kongens gate 33, på hjørnet mot Karl Johan. Det var Steen som stod bak bygningen her også. I tillegg til hans forretning, huset bygget hotell Métropole.


Etter hans død i 1895, ble hans byggevirksomhet fremhevet i Morgenbladet:
I en By, hvor selv udlærte Arkitekter fordærver smukke Strøg ved hæslige Bygninger, fortjener de Borgere Tak, der har Skjønhedssans og Borgeraand nok til at lægge Stil og Smag for Dagen i fine Bygninger.
Kritikk som høres kjent ut, også i dag?


Det er tydelig at Daniel Steens parfymeri var et kjent navn og merkevare i sin tid. I Christian Kroghs kjente roman «Albertine» kom jeg over denne setningen: «Hun kom inn i en deilig fin lukt – Det var nesten likesom hun selv ble fin av å lukte på den – Det var Daniel Steen.»


På den norske Industri- og kunstutstillingen på Tullinløkka, 1883, var Daniel Steen godt representert. Hans utstilling ble omtalt som «den smukkeste på hele Udstillingen”. I Oslo museums «Byminner» er hans seksjon beskrevet slik: ”Monteren i ”maurisk” stil inneholdt flakonger med blomsterdufter, fargene funklet som stråler gjennom klart krystall. En fontene sendte ut velduftende og frisk Eau de Cologne, og en stor vase med røkelse var også generøst plassert til publikums glede.»

Den norske Industri- og kunstutstillingen samlet over 2000 utstillere fra norsk næringsliv, og nesten en kvart million besøkende, noe som var nesten dobbelt så mange som det bodde i byen. Det er jo lov å drømme om at vår flakong ble kjøpt i denne forbindelse!
Selv om vi mennesker lenge har brukt godlukt av ulik slag, var det først i løpet av siste halvdel av 1800-tallet det virkelig fikk sitt kommersielle gjennombrudd. Her kommer et lite utvalg av andre parfymeflasker i samlingen vår:






Kilder:
»Byminner». Utg. Oslo museum. 1983.
»Kristiania i sentrum». Utg. Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus avdeling. 1996.
Krohg, Christian: »Albertine». Utg. Gyldendal. Oslo. 1998.
Norsk Industri i Tekst og Billeder »Norsk Industri i Tekst og Billeder». Utg. Hanches Forl.. 1897
[…] Daniel Steen har vi blitt kjent med tidligere på gjenstandsbloggen, gjennom denne parfymeflakongen. […]