De var fargerike, små og hadde de underligste ansiktsuttrykk. Miniboglins var høyt elskede monster for mange 1990-tallsbarn. Men hvor kom de fra?
Beveger man seg inn i en leketøysbutikk, vil spin-of-effekter fra filmer, serier og spill utgjøre en betydelig del av sortimentet. Dette er ikke et nytt fenomen, noe man tydelig ser i utstillingen Barndom på KUBEN. Blant det utstilte leketøyet der, finner vi alt fra papirdukker av både Tjorven og familien Flintstone fra 1960-tallet, til Max Mekker-dukke og Turtles-figurer fra 1990-tallet. Til felles har alle disse lekene at de er biprodukter av filmer eller TV-serier. Når det gjelder boglins, derimot, er historien en litt annen.
En av opphavsmennene til boglins var dukkemaker Tim Clarke. I 1980-årene arbeidet han for The Jim Henson Company, som blant annet stod bak den populære TV-serien «The Muppet Show». Clarke laget en av dukkene i en annen kjent barne-TV-serie for The Jim Henson Company på 1980-tallet, nemlig onkel reisende Mac fra «Fragglene». Serien hadde premiere på NRK i august 1984, og gikk på samme kanal store deler av 1980-tallet. Den dukket også opp i repriser de to påfølgende tiårene. Både «The Muppet Show» og «Fragglene» resulterte i et utvalg av leker og andre salgsprodukter.
Tim Clarke var altså godt kjent med spin-off-skapende TV-serier. Til tross for dette ønsket han å utvikle lekefigurer som ikke hadde et slikt opphav, men som tvert imot kunne stå stødig på egne ben. Clarke så et stort potensiale i å bruke det bøyelige materialet skumlatex, som også brukes i gummimasker for utkledning, til figurene. Som inspirasjon for den første boglin, så Clarke til de såkalte kjempehodene i olmec-stil. Olmec er betegnelsen på en egen stilart fra Mesoamerika i perioden ca. 1300 – 450 f.Kr. Kjempehodene er skulpturer av menneskelige hoder, laget av store steinblokker. De varierer i høyde fra 1 til drøye 3 meter. Hodene er fra omkring 900 f.Kr, og befinner seg i dagens Mexico.
De første boglins-figurene ble laget i 1986. Disse var noe større enn de senere miniboglins, men hadde de samme karakteristiske ansiktsuttrykkene. De hadde, i tillegg til store hoder, også små armer og hale. En egen mekanisme gjorde det mulig å bevege øynene deres. På baksiden av forpakningen de ble solgt i, formet som en trekasse med plastsprinkler i forkant, kunne man lese at monsteret kom fra «en sumpmyr tiden glemte».
Miniboglins, som KUBEN har i sin samling, ble først lansert i 1991. Disse er laget i PVC, og har ingen bevegelige deler. Det fantes over 100 ulike av de fargerike figurene, som var delt inn i 12 ulike stammer. Blant KUBENs boglins finner vi for eksempel figurer tilhørende «The Clumsies», «The Army Guys», «The Greedies», «Rare Dudes», «The Jokers» og «The Tough Guys».
Kan hende var det den manglende tilknytningen til film og TV som gjorde at boglins’ popularitet ikke varte mer enn noen få år. I 1994 var deres æra over. Tim Clarke hadde imidlertid fått gjennomført sin store drøm, som ironisk nok hadde utgangspunkt nettopp i filmens verden:
“What I had wanted to do many, many years ago was to give kids the ability to play with something they were seeing in special effects movies (…) They are seeing Yoda, they are seeing Jabba the Hutt, they are seeing the creatures in The Dark Crystal, and being fascinated by movie monsters [made of foam latex]. Here’s this incredible material, and yet kids are ending up with rigid, non-malleable toys.”
Og på KUBEN gjør vi vårt for holde liv i minnet om disse skapningene fra en sumpmyr tiden glemte. Du kan selv ta en titt på en hel liten gjeng av dem i utstillingen Barndom.
Kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/Boglin
https://en.wikipedia.org/wiki/Olmec_colossal_heads
https://muppet.fandom.com/wiki/Tim_Clarke