Det er ikke rart at et av landets eldste museer har alskens rariteter i samlingen sin. Det er noe av sjarmen. Men jeg hadde ikke forventet å finne en pepperkake fra 1856! Kanskje verdens eldste pepperkake?

Den kringleformede småkaken er ca. 10 cm. lang og 7 cm. bred. (På vår søsterblogg Oselia.no kan du lese mer om kringle som symbol og tradisjon) Pepperkaken var sikkert god i sin tid (eller kanskje ikke, siden den aldri ble spist?), men nå er den hard som stein. En liten morsom detalj er de små bitemerkene vi ser på undersiden av kaken. De vet vi faktisk hvor kommer fra, og det er ikke fra magasinforvalteren her på huset som ble litt småsulten nede i magasinet.

Denne sukkerholdige gjenstanden ble gitt til museet i 1962 av hovedkasserer Carl Oscar Munthe-Kaas (1883-1962), bare en uke før hans død. Han kunne da fortelle at bitemerkene kom fra hans egen barnemunn. Kaken pleide å ligge i hans morfars skrivebord, og som barn hendte det at han «nippet» til den. Om det var med morfarens, kjøpmann Andreas Dedekam Fürst (1823 – 1889) viten og vilje, vet vi dessverre ikke.

Det er alltid moro å se om vi har andre ting i samlingen fra samme giver eller givers familie, og vi har flere gjenstander etter både Munthe-Kaas og nær familie. Ekstra stas er det at det finnes noe på bloggen allerede, nemlig en sørgering for Munthe-Kaas sin mor Elisabeth Dedekam (1802-1875).

Pepperkaker er en populær julekake, og har en selvfølgelig plass på mange kakefat nå i desember. I dag er pepperkakene kanskje julekake nummer én, men slik har det ikke alltid vært. Sammen med kringler, finere brødsorter og kavringer, gjorde pepperkaken sin inntreden i Norge og Norden på 1600-tallet. Pepperkaker og peppernøtter ble importert til Norge fra Hanseatene, og spist i de høyere sosiale lag. Men da ble de spist året rundt. Pepperkaker hadde ikke blitt til julekaker enda.

På 1700-tallet var det en tradisjon for å bake pepperkaker med kjærlighetsmotiver på. Store, hjerteformede kaker med piler gjennom ble et vanlig motiv, og de ble dekorert med sukkerglasur av kjærestepar. I Tyskland og Danmark lager enkelte bakere fremdeles før jul store og myke pepperkaker med roseborder og tekster som «Jeg elsker kun dig».

Etter hvert begynte vi å bake pepperkaker selv. Før komfyren ble utbredt hos vanlige folk på 1800-tallet, kom kakene stort sett fra bakeriene eller store gårder som hadde bakerovn. Det var faktisk ikke før vedkomfyren ble vanlig at noen kaker ble omdefinert som julekaker. Vi vet ikke helt når fenomenet julekaker oppstod, men i Hanna Winsnes» kokebok fra 1845 finner vi én oppskrift på julekake.

Etter som tiden har gått har altså pepperkaker blitt billigere og enklere, og gått fra å være helårskaker til julekaker. I velstående hjem var kaker og konfekt en selvfølgelig del av desserten, og pepperkaken dalte med tiden på statuslista. En periode ble pepperkaken regnet som den simpleste kaken. I dag har vel heller ikke pepperkaken en veldig høy status, men godt likt er den absolutt! Faktisk er det den julekaken flest Nordmenn spiser i jula – hjemmelaget eller ei.

Kilder:

Ulltveit, Gudrun: »Korn- og baketradisjoner». Utg. Damm. 2000.

Bugge, Annechen Bahr: «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid». Cappelen Damm Akademisk, 2019.