I 1811 åpnet Comediehuset i Arendal, som Norges femte spesialtilpassede teater. Huset ble revet for mange år siden, men minnet om det lever videre i gatenavnet «Teaterplassen» på Tyholmen, hvor Comediehuset lå. På KUBEN har vi både arkiv og gjenstander fra husets tid som attraktivt møtested og boltreplass for borgerskapet i byen.
Ny var bygningen dog ikke i 1811. Den skal opprinnelig ha vært en sjøbod, kan hende reist allerede seint på 1600-tallet. Senere fikk den ulike funksjoner, blant annet som bolig og posthus, og i årene før det ble teater: beryktet vertshus. For i tillegg til skjenkested, biljardstue og losji, tilbød verten sine gjester rom for «privat avbenyttelse». Vertshuset var med andre ord også horehotell.
I sjøfartsbyen Arendal fulgte man med på hva som rørte seg i tiden, også hva angikk de kulturelle trendene. På slutten av 1700-tallet var det å bedrive teater helt klart på moten. Scenekunsten fikk da, i tråd med opplysningstidens idealer, en oppsving, etter tidligere å ha blitt ansett som usømmelig. Dette resulterte i utbredt amatørteatervirksomhet. Som følge av dette ble det flere steder i Norge dannet såkalte dramatiske selskap, hvor folk fra borgerskapet spilte komedier for hverandre. Arendals Dramatiske Selskab var det fjerde i rekken i 1796, etter Christiania (1780), Kristiansand (1787) og Bergen (1791).
I årene etter opprettelsen av teaterselskapet, var det storsalen i «Niels Becks Huus» som ble brukt som visningslokale for de mange forestillingene som ble satt opp. Det lå innerst i Pollen der Nidargården – hvor blant annet NRK Sørlandet har sine lokaler – ligger i dag. Der var det god nok plass til å spille teater for et publikum, men det fantes naturlig nok ikke andre ønskede scenefasiliteter. Etter år 1800 fikk flere byer i Norge sitt eget teater, som Kristiansand i 1807. Borgerskapet i Arendal kunne ikke være dårligere, og i 1810 stilte en stor gruppe aksjonærer til rådighet nok midler til å kjøpe et teaterhus til det dramatiske selskapet, altså det tidligere nevnte vertshuset med dårlig rykte. Pengene skulle dekke både oppussing av eksteriøret i moderne empirestil, og tilpasning av bygningen innvendig. Teateret ble utstyrt med transportinnretninger for kulisseskift, gulv som kunne heves og senkes, slik at det kunne benyttes som en stor ballsal, samt orkestergrav og publikumsplasser til 270 tilskuere.
De første årene ble det i Comediehuset bare satt opp egenproduserte stykker av Arendals Dramatiske Selskab. Der var medlemstallet i mange år begrenset til 250, og selv ikke byens kondisjonerte kunne ta medlemskap for gitt. Medlemmer måtte være dannede og helst intellektuelle, og dessuten forplikte seg til å spille hele tre roller årlig. Forestillingene var ikke åpne for allmuen verken før eller i årene like etter Comediehusets innvielse. Om borgerskapets menn og kvinner hadde med seg tjenere når de skulle på teater, måtte disse oppholde seg i en egen bod ved siden av teaterbygningen, mens herskapet lot seg underholde – eller selv underholdt – i salen.
Etter noen år med høy aktivitet i det dramatiske selskapet, sank entusiasmen noe, og turnerende teatertrupper slapp til på scenen i Comediehuset. Det ble også holdt livlige maskeradeball der i denne perioden. I andre halvdel av 1800-tallet begynte huset å bli slitt, og det ble pusset opp både i 1870-årene og til hundreårsjubileet i 1911, da det ble lagt inn strøm. Fra 1925 til 1938 – da Saga kino åpnet – ble Comediehuset leid ut til kinodrift. Dette skjedde etter diskusjoner og skepsis i Arendals Dramatiske Selskabs styre, som var skeptiske til det nye mediet. Men avtalen skaffet selskapet gode inntekter, og de var også sikret et visst antall egne spillekvelder hvert år.
I anledning teaterets 125-årsjubileum i 1936, spilte selskapet en av sine siste forestillinger i Comediehuset. Fire år senere var Norge i krig, teaterhuset ble rekvirert av tyskerne, som brukte det som lager for korn og poteter. Og dette bringer oss over til gjenstandene på KUBEN. Blant dem er det flere rokokkostoler og en sofa, brukt som scenemøbler, men som etter å ha stått i Comediehuset da det var brukt som lager, var blitt «sterkt ramponert», som det står i opplysningene om gjenstandene. Møblene ble gitt av Arendals Dramatiske Selskab til museet i 1946, og – som bildet viser – ble siden restaurert og ført tilbake til sin fordums prakt. KUBEN har også flere rekvisitter fra Comediehuset, blant annet noen skilt med ulik påskrift, eksempelvis «P. C. Wiindruen», som vi vel kan anta har vært benyttet i en av de mange komediene som ble spilt i løpet av teaterets 130-årige historie.
Etter krigen stod huset tomt og nedslitt i noen år, før det ble overtatt av kommunen og revet i 1954. En samling kulisser fra teateret ble da gitt som gave til Aust-Agder museet. Men selv om Comediehuset med det var historie, kan ikke det samme sies om foreningen som i 1811 hadde gjort huset til sitt eget teater. Arendals Dramatiske Selskab er fremdeles i full vigør, og da Arendals nye kulturhus stod klart i 2005, var foreningens gave til kulturhuset restaurering av to kulisser fra Comediehuset. To av åtte sidekulisser, som til sammen utgjør en korintisk søylehall fra 1819, ble valgt ut. Disse to er prydet av «Thaleia» og «Melpomene», i gresk mytologi muser og skytsgudinner for henholdsvis komedie og tragedie. De to sidekulissene henger i dag i Arendal kulturhus, hvor både byens 225-årige dramatiske selskap og de nyere teatergruppene som har kommet til i senere tid, stadig holder sine oppsetninger.
Litteratur:
Arendal byleksikon. 2017
Grimsgaard, Didi. 200 dramatiske år. Arendals Dramatiske Selskab 1796-1996. 1996
https://snl.no/norsk_teaterhistorie#-De_dramatiske_selskapene