Tre zwischengoldglass fra magasinet

Vi jobber stadig med å digitalisere KUBENs gjenstandssamling og legge den ut for alle på Digitalt museum. Men vi har fortsatt gjenstander i samlingen som ikke er fotografert enda. Av og til frister gjenstandsbeskrivelsen til å lete frem en gjenstand for å ta en titt. Og når den først er fremme tar vi bilde av den, og muligens skriver om den på gjenstandsbloggen vår. Som disse tre gjenstandene i zwischengoldglass!

Dette stod i gjenstandsbeskrivelsen:

AAM.04922.a-b. 1840-50 «Zwischengoldglass».  H.215 Diam.fot 10,8 cm. Dobbeltblåst glass etter termosflaskeprinsippet, mellomsjiktet belagt med sølvfolie, ytterflaten flussyreetset dekor. Rund, høyt hvelvet fot, balusterformet stett og lysholder. Lysholderflatens sølvfolie fernissert for å ligne gull. Flussdekor: vinløvranke rundt foten, blomster på baluster, laurbær rundt lysholder. Innk. 28/5 1965. Prov: Øydistriktet ved Tvedestrand. Hører til: sukkerkopp.

Tast, tast, tast, så var sukkerkoppens registrering også hentet frem:

AAM.04923. Sukkerkopp, ca. 1840-50, «Zwischengoldglass». H.14 Åpn.diam.14 cm. Svai vaseform på kort stett og skrått riflet fot. Dobbeltblåst glass etter termosflaskeprinsippet, med sølvfolie mellom, vasens innside.  Utsiden etset med flussyredekor vinløv, girlander og fugler. Tilstand 1965: Hull slått i munningsrand, med sprekk ned til vasens bunn innvendig og langs kanten utvendig. Ved sprekkene skader i folien. Prov: Tvedestrands øydistrikt. Tilhører: 2 lysestaker AAM.4922 a-b.

Hovedgrunnen til at disse registreringene fristet var det flotte ordet zwischengoldglass. Det hørtes så praktfullt ut! Det endte med at både lysestakene og sukkerkoppen ble funnet frem for fotografering.

Zwischengoldglass var en spesialitet fra Böhmen, Tyskland og Østerrike som ble spesielt populært fra ca. 1730 og utover 1700-tallet. Slike glass var en periode omgitt av mystikk, da det ble sagt at de ble laget av munker innenfor lukkede klostermurer. Men det var ikke første gangen i historien vi møter på en slik glassteknikk. I antikken ble det også produsert glass ved en lignende metode.

Denne type glass var utfordrende å lage og krevde en meget kompetent glassblåser. Et zwischengoldglass består faktisk av to glass der det ytterste er litt større enn det innerste. Det innerste glasset blir belagt med gull- eller sølvfolie, og så beskyttes det av det ytterste glasset etterpå. For å beskytte det skjøre mellomlaget av folie ekstra godt, ble det innerste glasset laget litt høyere. På denne måten lukket den øverste kanten seg over folielaget. Det kan vi se her hvor det er et skår i glasset:

Våre eksempler på denne teknikken er fra 1800-tallet. I de flotteste eksemplene fra 1700-tallet er det skåret ut motiver av folien, mens her er all dekor etset inn med flussyre på ytterglasset.

Kilder:

Eva Rydlová &Ivana Kopecká. Zwischengoldglas: Technology of production, material analyses and conservation. (2013) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1179/2047058412Y.0000000014

Av Geoffrey Robert Edwards, National Gallery of Victoria: Art of Glass: Glass in the Collection of the National Gallery of Victoria. Macmillan Education AU, 1998

Sandra Davison, R.G. Newton: Conservation and Restoration of Glass. Routledge, 2008.

Benzon, Gorm: »Antikviteter og snurrepiperier». Utg. Cappelen. Oslo. 1992.

https://www.cmog.org/glass-dictionary/zwischengoldglas

https://www.vam.ac.uk/articles/a-z-of-glass

https://snl.no/flussyre

Om Anne Klippenvåg Pettersen

Utdannet museolog som arbeider på KUBEN/Aust-Agder Museum og arkiv.

Leave a Reply