Påstått pin-up

Pin-uo fra 1800-tallet. Eller ikke?

Det hender at beskrivelser av gjenstander i katalogen vår skryter på seg mer enn det som rett er. Vi har for eksempel ikke pin-up-bilder fra 1850-årene i samlingen.

Det skulle man imidlertid tro, ut i fra beskrivelsen av gjenstand AAM.B.1190, som har følgende opplysninger: «Anette Anetta, «pin up girl», 1850 årene.  Litografi, håndkolorert […] Kvinne, halvfigur, gul blomstret nedringet kjole, rød hatt med gul fjær». Gjenstanden dukket opp i en excelliste i forbindelse med en gjennomgang av sjøfartsrelaterte gjenstander som for tiden foregår i AAma. Og ikke nok med det, påfølgende nummer AAM.B.1191 skulle forestille «Pauline Paulina», også det en «pin up girl» fra 1850-årene, ifølge beskrivelsen. Et fint utgangspunkt for en tekst på Gjenstand.no, tenkte undertegnede, og fikk bildene funnet frem og fotografert. De viste seg å være noe annet enn pin-up-bilder, men jakten på mer informasjon om dem, bringer oss til både Frankrike og Saltrød.

Bile av "pin-up" Annette fra 1850-årene.
«Når jeg pynter meg, er det for å behage mannen min». Foto: KUBEN, Anne K. Pettersen.

Avbildninger av vakre, lettkledde kvinner er en gammelt tradisjon. Nærmere undersøkelse av fenomenet pin-up – definert i Store norske leksikon som «et bilde av en (seksuelt) tiltrekkende eller berømt person som kan slås opp på veggen av beundrere» – tyder imidlertid på at de første eksemplene på det som kan regnes som pin-up-bilder, er fra 1890-tallet. Det har blitt hevdet at populære «Gibson Girl», skapt av Life Magazine-illustratør Charles Dana Gibson (1867-1944), er et tidlig eksempel. Han tegnet vakre, selvstendige kvinner med timeglassfasong og fyldig, oppsatt hår, som sikkert har vært til glede for både yngre og eldre «beundrere».

Gibson Girls på stranda. Illustrasjon av Charles Dana Gibson.
Gibson Girls, her på stranda. Illustrasjon: Charles Dana Gibson. Foto: Wikipedia Commons.

De mer karakteristiske pin-up-bildene, som et masseprodusert fenomen, ble ikke utbredt før med fotografiet. I Frankrike solgte man fra begynnelsen av 1900-tallet postkort med foto av lettkledde skjønnheter. Slike postkort og andre liknende bilder ble populære blant soldatene under 1. verdenskrig. Pin-up-jentene fikk ny og økt aktualitet under 2. verdenskrig, da både den amerikanske og den tyske hærens uketidsskrifter trykket pin-up-bilder for å styrke soldatenes moral. Fra 1950-tallet nådde pin-up–bildene enda flere, via det amerikanske herrebladet Playboy.

Pin-up fra storhetstiden på 1940-tallet.
Pin-up fra storhetstiden på 1940-tallet. Foto fra det amerikanske ukemagasinet «Yank, the Army Weekly», august 1945. Foto: Wikipedia Commons.

Våre to pene damer fra 1850-årene har nok ingenting med pin-up-tradisjonen å gjøre. Til det er bildene for gamle, og fremtoningen for pyntelig og dydig. At bildene også er rammet inn, tyder på at de har hatt en synlig plassering i hjemmet de kom fra, ulikt bortgjemte pin-up-damer fra gutterom eller soldatlommer hundre år senere. Noen utfyllende informasjon om dem har ikke vært mulig å finne, annet enn at adressen på dem går igjen på mange ulike typer trykk og tegninger fra 1800-tallet. Både teksten under damenes navn og Paris-adressen som står skrevet under motivet, viser at bildene er franske. Dette stemmer godt med opplysninger vi har om han som antas å ha eid bildene. De skal ha vært hjemført av skipper Frederik Arentz Ellingsen. Han var født i 1832 og kom fra Saltrød.

Skipsfører Ellingsen, han som kjøpte pin-up bildene artikkelen handler om.
Skipsfører Frederik Arentz Ellingsen. Foto: KUBEN, Anne K. Pettersen.

I store deler av sitt voksne liv arbeidet Ellingsen som skipsfører på mange ulike skip. Om han i løpet av sin yrkeskarriere utenlands har vært i selveste Paris, vites ikke. Men ifølge opplysninger fra familien, seilte han «på Sverige med trelast til Frankrike», og var blant annet i den franske byen Fécamp, som ligger ved den engelske kanal. På en av turene dit kjøpte han med tresko hjem til barna sine. Kan hende hadde han også med de to håndkolorerte litografiene til kona?

Om fru Ellingsen vet vi at hennes fornavn var Elise Dorotea og at hun var født i 1831. Helt sikre kan vi ikke være på at bildene av de to franske damene var en gave til henne. Men blant gjenstandene på KUBEN etter familien Ellingsen, finnes et annet innrammet bilde som vi med sikkerhet vet har vært hennes. Det er et skriftsted, av sort garn brodert på papirstramei med sølvpapir under, med følgende tekst: «Hidindtil har Herren hjulpet». På baksiden er det skrevet med blekk: «En liden Erindring til Madame Ellingsen den 25 fra Litia Enger». Slik kan jakten på informasjon ta noen underlige svinger når man jobber med en variert og mangfoldig gjenstandssamling som den KUBEN besitter; det begynner med (påståtte) pin-up-bilder fra Paris, og ender med et skriftsted på Saltrød.

Fra Pin-up til skriftsted!
Foto: KUBEN, Karl Ragnar Gjertsen.

Litteratur:

https://en.wikipedia.org/wiki/Gibson_Girl

https://no.wikipedia.org/wiki/Pinup

https://snl.no/pin-up

The History Of The Pin-Up Girl, From The 1800s To The Present | HuffPost

Leave a Reply