Nåler til nytte og pynt

I KUBENs samling av ulike typer smykker og drakttilbehør, finner vi et knippe slipsnåler. Slipset slik vi kjenner det i dag, kom ikke i bruk før mot slutten av 1800-tallet, og slipsnålen er heller ikke så mye eldre. Opprinnelsen til det som skulle ende opp som fenomenet slips finner vi imidlertid flere hundre år tidligere, i en tid da europeiske menn mer enn gjerne pyntet seg med flagrende blonder.

Enkel slipsnål av forsølvet metall og med hode av perlemor. — (AAM.22162)

Tradisjonen med å pryde mannsdrakten med iøynefallende tekstiler rundt halsen, går mange hundre år tilbake. Og opphavet til halspynten som etter hvert skulle gi behov for slipsnåler, finner vi på 1600-tallet. De første tiårene av det århundret var det riktignok de stivede pipekragene som var på moten.

Eksempel på pipekrage. Her på Hans Speilberg (1713-92), sogneprest i Holt. — Miniatyrportrett av Hans Speilberg (1713-92), sogneprest i Holt. Pipekragen ble beholdt som del av prestedrakten etter at den gikk av moten for lekfolk. (AAM.B.0058)

Pipekragene ble mindre populære utover i århundret, og ble fra midten av 1600-tallet av mange menn erstattet av et bånd av hvit lin dekorert med kniplinger, kalt ‘kravat’. Dette ble knyttet løst rundt halsen. Inspirasjonskilden for dette båndet og navnet på det, var uniformer båret av kroatiske soldater under Trettiårskrigen (1618-48). Disse leiesoldatene, som bidro i de franske styrkene, bar et skjerf knyttet rundt halsen. Dette gjorde de sannsynligvis for å beskytte seg mot kulde og vind. Franskmennene syntes imidlertid halsbindene tok seg flott ut, og tok tilsvarende i bruk i sin sivile drakt. Navnet ‘kravat’ henspiller på kroatene som introduserte franskmennene og øvrige europeiske herrer for denne moten. Med kravatene var historien om slipset så smått påbegynt.

Kravater, eller halsbind, var i bruk også utover på 1700-tallet. De var gjerne laget av et stykke stivet lintøy, som ble knyttet under haken og hadde blonder i de nedhengende endene. En periode var de såkalte kalvekryssene populære. Dette var rysjer påsydd nedover mannsskjortens bryståpning, og ble brukt sammen med korte og enkle halsbind.

Denne ukjente herren med kalvekryss på brystet, ble malt i 1772 av Peder Pedersen Aadnes. ‘Kalvekryss’ kommer av tysk ‘kalbsgekröse’, som betyr «frynset buktalg hos kalver». (AAM.B.0015)

Mot slutten av 1700-tallet, under den franske revolusjon, var halsbind i en periode ute av bruk, men kom ganske snart tilbake i motebildet.

Når vi så kommer fram til 1800, er det at slipsnålen for alvor melder sin ankomst. Den var i bruk også noe tidligere blant de mest velstående engelske herrer, men fikk større popularitet fra tidlig på 1800-tallet. Hensikten med disse nålene var å feste de danderte foldene i halsbindet til skjortebrystet. Halsbindene, som i denne perioden gjerne var fargerike og kunne ha mønster, var ofte laget av lette stoffer og måtte derfor nåles fast for ikke å komme i uorden.

Perler eller edelstener utgjorde gjerne hodet på slike nåler, som først altså var av det eksklusive og kostbare slaget. Bruken av slipsnål ble stadig mer utbredt utover på 1800-tallet. Også kvinner tok etter hvert i bruk slipsnål, gjerne til antrekk egnet til sportsaktiviteter som sykling, seiling og ridning.

Fra 1870-årene ble nålene masseproduserte og dermed oppnåelige for flere. I samme tiår ble også helt smale halsbind med lange ender en trend. Derifra var veien kort til slipsene som finnes i dag. Nåler til å holde slipset på plass var vanlige til 1920-årene, men fra da av ble slipsnålene delvis erstattet av slipsklyper. Navnet «slipsnål» holdt imidlertid stand, og gjerne for begge varianter. Et google-søk på «slipsnål» gir mange treff på klype-varianten, som er den mest utbredte i dag.

Slipsnålene på KUBEN har ulik utforming og er laget av forskjellig materiale. Bruken av steiner og perler som dekor på nålens hode, går imidlertid igjen.

På to av nålene er motivene av det maritime slaget. Den ene, en nål av gull fra omkring 1900, er formet som et skipsratt som hviler på volutter. Nederst ender den i en spydspiss, hvor det sitter en liten diamant. En ekstra knappenål av gull er festet til med tynn lenke. Det er kan hende ikke tilfeldig at nettopp et skipsratt pryder nåla, som har tilhørt skipsfører Gunerius Andersen fra Arendal.

Den andre nåla med maritim vri, som har tilhørt samme skipsfører, er dekorert med symbolene for tro, håp og kjærlighet, altså kors, anker og hjerte, som er et kjent motiv fra for eksempel sjømannstatoveringer.

Og mens sjømenn kunne sette sin lit til ankeret og korset, skulle kan hende hesteskoen på den siste nåla bringe herren som bar denne i slipset sitt litt lykke?