Av og til er det morsomt å sette søkelyset på gjenstandstyper som er så hverdagslige at man nesten ikke husker på dem. Dette innlegget handler om en slik ting, nemlig tannkrem. I samlingen vår har vi flere varianter fra ulike tider.
Det eldste eksemplaret jeg fant i museets samling er en krukke i stentøy fra England, som er produsert ca. 1860 (AAM.10709). På toppen av lokket er det i tillegg til tekst, trykket en klassisk kvinnebyste i profil – selveste Dronning Victoria. Teksten lyder som følger: «Cherry tooth paste patronized by the Queen. For beautifying and preserving the teeth & gums prepared by John Cosnell & Co London». Vi har faktisk to stykker av denne tannkremen i samlingen vår.
Tannkremen fra John Cosnell & Co var veldig populær i 1880-1890-årene, og ble solgt helt frem til første verdenskrig. Selv synes jeg ikke kirsebær høres ut som en veldig god tannkremsmak, men godt mulig jeg tar feil. Firmaet eksisterer enda – men kirsebærtannkremen inngår ikke lenger i sortimentet. I sin tid ble den eksportert til mange land, og spredte seg også med det britiske imperiet. Kanskje det er på tide med en norsk tannkrem prydet av vår egen Dronning Sonja?
I norske aviser finner vi flere annonser for denne tannkremen, som denne fra Dagbladet 23. desember 1884.
Daniel Steen har vi blitt kjent med tidligere på gjenstandsbloggen, gjennom denne parfymeflakongen.
Et annet tannpastalokk i stentøy i samlingen vår er fra ca. 1880-1900 (AAM.19075). På lokket står det: «Dr. TELSCHOW’S ZAHN PASTA NACH VORSCHRIFT BEREITET VON JUNGER & GEBHARDT WIEN. BERLIN. HAMBURG GESETZLICH GESCHUTZT». I 1982 ble den funnet i jorden på Nedenes av en gutt på 10 år, før den ble overlevert til museet. I en norsk avis fra 1897 kan vi lese om en Dr. Telschow som har gjort «en ny Opdagelse paa Tandlægekunstens Omraade», nemlig en ny type plombe kalt «Fluorid-Blombe». Det er fristende å anta at det er den samme doktor Telschow vi snakker om. I så fall er det den tyske hofftannlegen som står bak denne tannpastaen, nok en tannpasta med kongelige forbindelser.
De andre tannkremvariantene i samlingen har det vært lite informasjon rundt. Denne blikkdåsen (AAM.14067) bærer teksten Lieungh’s Tandpasta og er produsert rundt 1908-1914.
Etter et søk i gamle aviser på nb.no, fant jeg i hvert fall en del avisannonser som forteller at dette er et norsk tannkremmerke. Og skal man tro reklamen, passet denne tannkremen godt på tennene til en av Norges polarhelter.
Tannkrembeholderen fra samlingen vår har etter sin opprinnelige bruk, endt opp som beholder for dukkehusutstyr for dette dukkehuset i samlingen vår: https://digitaltmuseum.no/021026296334/dukkehus
En tannkremeske vi har lite opplysninger om, er denne tyskproduserte fra rundt 1904-1919 (AAM.15326). Den har det klingende navnet: «Balsamische Zehnpasta, Gustav Lohse», og vi kan også lese at den ble produsert i Berlin. Eneste andre sporet vi har klart å nøste opp rundt dette merket, er i en bok på Nasjonalbiblioteket med det enda mer klingende navnet «Fortegnelse over ordmerker registrert i tidsrummet januar 1885 indtil 30 november 1912». Der står det at Gustav Lohse ble registrert som merke i 1904 og driver med «parfymer m. mer».
Vårt blogginnlegg avsluttes med en litt mer kjent tannkremvariant for oss, den gode gamle tannkremtuben som vi fremdeles kjøper på butikken. Men tubeformen begynner faktisk allerede å dra på årene, denne Pepsodent-tuben ble kjøpt i 1995 som en del av et samtidsdokumentasjonsprosjekt her på museet. Designet er kanskje litt gammeldags, men jeg tror likevel de færreste i dag ville ha stusset over å finne denne i dagens butikkhyller. Hadde jeg kunnet velge ville jeg gått for en tannkrem med nåtidens innhold, men i fortidens design (uten kirsebærsmak).
