Skrevet av Amanda Mikaelsen, praksisstudent fra UiA (Visuell kunst og formidling)

På KUBEN viser vi for tiden utstillingen Kristne motiver. Her stiller vi ut verk fra samlingen fra både fra den katolske, ortodokse og protestantiske tro. Det var to bilder i utstillingen som skilte seg ut, som jeg ble nysgjerrig på. Disse maleriene kommer helt fra Etiopia og har en særegen etiopisk stil preget av sterke farger og stiliserte motiver.

Dette verket er et ikonbilde av St. Takla, også kjent som Takla Haymanot. I følge legenden bygget han en celle med vegger av spiker. Takla stilte seg på et bein for å vise sin takknemlighet til Gud som hadde reddet han fra de døde flere ganger. Han sto slik så lenge at et av hans hoftebein brakk, men han stoppet ikke av den grunn. Etter syv år tålte ikke beinet mer og falt av. Jesus kom til han og fortalte at han skulle ta Takla med seg til det evige liv etter døden. En av englene tok beinet og la det foran Guds trone. Legenden sier så at Takla døde og lever videre i det evige liv. Ofte er St. Takla malt sammen med et svevende, vingekledt ben.

Det andre maleriet fra Etiopia jeg har valgt meg ut fant jeg nede i malerimagasinet. Det inneholder en historie som ofte dukker opp i etiopisk kirkekunst. I følge deres tro hadde dronningen av Saba og kong Salomo et møte som fikk store følger for Etiopia.

Første rute i bildet viser dronningen av Saba i båt på vei til kong Salomo. Fortellingen sier at hun reiste fra Aksum i Nord-Etiopia til Israel for å møte kong Salomo. Hun hadde hørt at kong Salomo er en vis mann og har kommet for stille han spørsmål og gåter for å teste hans kunnskap.

Andre rute viser deres møte hvor Salomo inviterer henne inn.

På det tredje bildet snakker de sammen over et måltid. Dronningen er jomfru og ber kong Salomo om å ikke ta på henne. Salomo godtar det dersom hun lover å ikke ta noe som er hans. Etterhvert blir hun tørst og tar seg et glass vann. Dronningen ble på denne måten lurt til å ligge med Kong Salomo.

Det siste bildet viser deres samleie. En tjener ligger til venstre i bildet. I følge den etiopiske tro blir dronningen gravid etter denne natten og får sønnen Menelik I som siden blir keiser i Etiopia fra 962 til 930.

Felles for begge maleriene er at de drar inn elementer fra den religiøse historien, aktivt i en form for undervisning. På slutten av 1800-tallet i Etiopia ble det vanlig å formidle religionen på en tegneserieaktig måte hvor maleriet var delt opp i flere bilder som skulle leses i en bestemt rekkefølge. På denne måten kunne man gi blant annet barn, og andre som ikke kunne lese, en mulighet til å lære om sentrale elementer den religiøse historien.

Etiopia ble kristnet allerede på 300-tallet og ble aldri underlagt en av de europeiske stormaktene. De fikk utvikle sin egen kultur uten stor innblanding fra Europa. Den etiopiske kirkekunst skiller seg ut fra europeisk kirkekunst, som vi ser ellers i “Kristne motiver”. I maleriene fra Etiopia finner vi sterke farger og stiliserte motiver, noe som er typiske kjennetegn for denne kunsten. Historiefortellingene står sterkt i fokus. I den vestlige kirkekunsten er de bibelske historiene også sentrale, men i tillegg er det å formidle følelser og god moral kanskje like viktig. Vi har også eksempler på verk i Kristne motiver som er brukt som propaganda, eller for å heve statusen til enkeltpersoner. Etiopisk kirkekunst er ikke signerte og har anonyme kunstnere. De europeiske verkene er derimot ofte signerte, eller hadde kjente kunstnere i sin tid.