Skrevet av Guro Jubal, praksisstudent fra UiA (Historiefag)

Livet og døden til dronning Maria Stuart (1542-1587), også kjent som Mary, Queen of Scots, er noe mange har en viss kjennskap til. Hennes navn har gitt mange steder og gjenstander en eim av glamour, både nær og fjernt. I samlingen til KUBEN har vi noen gjenstander som er knyttet til den berømte dronningen. I denne artikkelen skal jeg skrive om tre bilder som viser en spesifikk rekke hendelser i dronningens liv.

Maria Stuart, datter av Jakob 5. og Maria av Guise, ble født den 8. desember 1542, og ble dronning av Skottland da hun var seks dager gammel etter hennes fars dødsfall. Men hennes krav til Englands trone var nesten like sterkt som hennes krav til den skotske tronen. Hun var nemlig oldebarnet til Henry 7. av England. Henrik 8 av England ville gjerne sikre herredømme over Skottland, og tvang skottene til å gå med på en forlovelse mellom Maria og Henriks sønn Edvard. Men den katolske adelen i landet var sterkt imot planen. I 1548 ble derfor Maria forlovet med den franske kronarvingen, Frans Dauphin (kronearving) (1544-1560), og hun ble sendt for å bli oppdratt ved det franske hoffet. Maria giftet seg med Frans i Paris 24. april 1558, og dermed ble Maria til dronning av Frankrike så vel som Skottland. Men hans regjeringstid sluttet med hans død i 1560.

Maria dro tilbake til Skottland i august 1561, hvor hun ble godt mottatt av de skotske katolikkene. Dronningen søkte også kompromiss med protestantene, noe som bidro til noen års ro mellom landets protestanter og katolikker. Men giftemålet i 1565 med sin andre fetter Henry Stuart, lord Darnley, satte imidlertid i gang en serie tragiske hendelser. Det viste seg at hennes nye mann var av dårlig karakter. Han var en lettkrenket mann, som drakk mye alkohol og kunne ha voldelige utbrudd. Det at Maria nektet ham kongetittelen bidro til et enda dårligere forhold mellom dem.

9. mars 1566 brøt Darnley seg inn i kveldsmatkammeret hennes, sammen med en gruppe konspiratorer, og truet den høygravide dronningen. Der drepte de David Rizzio, Marias katolske privatsekretær og nære rådgiver, foran øynene hennes. Fødselen til Maria og Darnleys sønn Jacob 1. gjorde ingenting for å bedre forholdet mellom dem. Da Darnley ble myrdet utenfor Edinburghs murer den 10. februar 1567, mistenkte folk at hun var involvert i forbrytelsen.

Hennes påfølgende ekteskap tre måneder senere med jarlen av Bothwell brakte henne til uunngåelig ruin. Hennes protestantiske adel reiste seg mot henne og hennes hær konfronterte deres ved Carberry Hill 15. juni 1567. Hun overga seg, ble fengslet i Lochleven Castle, og tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn. Bildene vi har i samlingen representerer hendelsene som fulgte dette.

Den generelle informasjonen om verkene som er trykket på bildene er; I Paris, ved Dopter, Rue St Jacques N 21, innskudd, P. Legrand Scup. Vi antar, ut ifra informasjonen tilgjengelig, at dette er Paul Legrand. Han var en fransk utgiver og trykker, som var aktiv rundt årene 1819-1843. Bildene forteller om hvordan Maria Stuards rømte fra Lochleven Castle og hvilken rolle George Douglas av Helenhill og Rumgawye spilte i livet hennes.

AAM.B.2525. Adieu de Douglas et de Marie Stuard

Etsing og akvatint. Billedflate 18,5 x 27,5. Ramme flat polert mahognylist. Tekst som i overskrift og fire linjer på fransk.

Det første bildet i serien viser møtet mellom George og dronningen. Teksten under bildet sier følgende: Georges Douglas kastet seg for dronningens føtter og ba om at når hun ble befridd fra dette uverdige slaveriet, ville hun tildele en tanke til ham som ikke ville ha ønsket andre belønninger enn det gode ved å kysse hennes hånd. Lady Lochleven forlangte å skille dem og låse ham inne i slottets fengsel. Redd deg selv Douglas, sa Maria Stuard. Din dronning kommanderer deg.

De finnes flere andre kunstverk som skildrer den samme scenen, som dette:

AAM.B.2526. Fuite de Marie Stuard

Det andre bildet forteller om planen rundt Maries flukt fra Lochleven Castle. Bildeteksten forteller oss igjen hva som skjedde: Det ble smidd et sett med nøkler som lignet de til Lady Lochloven. Douglas erstattet de falske nøklene med de ekte uten å vekke mistanke. Forkledd som en slottvaskerinne, snek hun seg ut av slottet med Douglas, for å rekke en båt. Halvveis over innsjøen la roerne merke til ringmerkene på fingrene hennes, og forsto at hun ikke var en vaskehjelp. Flukten ble mislykket og Douglas ble straffet. Fluktforsøk nummer to ble vellykket, men gleden ble kortvarig.

Et annet bilde som viser den samme hendelsen:

AAM.B.2527. Mort de Douglas

Det siste bildet viser Marie av Skottland som sørger over den døende Douglas i slaget ved Langside, 1568. Bildeteksten forteller at etter dronningen rømte, dro hun for å hente hæren sin. Men da de nærmet seg byen Glasgow, ventet en hær på dem. I løpet av slaget ofret Douglas seg for dronningen. Han ble gjennomboret av motstanderens spyd. Rett før han død sa han til dronningen: Det er ikke synd på meg, jeg er glad jeg dør for deg.

Men i virkeligheten døde ikke Douglas i dette slaget. Akkurat dette er altså ren fiksjon, basert på Sir Walter Scotts bok The Abbot, hvor han har skrevet en scene der Douglas dør på denne måten. Kunst imiterer kunst!

Her slutter historien bildene viser, men Marias historie var enda ikke over. Etter Marias flukt fra Lochleven dro hun sørover og søkte hun ly i England, hvor hun igjen ble tatt i fangenskap. Maria ble til slutt henrettet på Fotheringhay Castle i Northamptonshire 8. februar 1587, i en alder av 44. Og vi har tre bilder i samlingen vår, som minnes deler av hennes liv.