Skrevet av Kristian Breivik, praksistudent fra UiA (Humanister i praksis)
Se for deg at du en dag jobber ved PC-en din og aner fred og ingen fare. Du har en rapport som må leveres, og du har sittet oppe langt over arbeidstid for å få den ferdigstilt før deadline. Plutselig, helt ut av det blå, så skjer det noe merkelig: Du får ikke til å redigere dokumentet lenger, og viftene til PC-en din begynner å jobbe voldsomt. Du stirrer på skjermen i vantro, for bokstavene på skjermen begynner plutselig å falle ned en etter en.
På 1990-tallet var det nok mange som opplevde en lignende situasjon som beskrevet over. Og 15. Januar 1990 var det også like før det skjedde på Barbu videregående skole i Arendal. Den skyldige? En diskett med et spill som noen elever på skolen hadde delt med hverandre. Uvitende om den ondartede blindpassasjeren, hadde elevene også installert spillet på en av skolens datamaskiner.
Heldigvis for Barbu VGS oppdaget de viruset i tide og fikk fjernet det før det fikk gjort noen skade. Den originale disketten med viruset hadde den data-ansvarlige ved skolen tatt vare på, det var også han som senere leverte det inn til oss for bevaring.
Disketten er et sort, flatt, lite kvadrat av plast med et rundt hull i midten. Den produsert av firmaet 3M, og ser ut til å være en 5.25 tommers modell, bedre kjent som en «floppy disk» på engelsk. På disken er det klistret tre merkelapper, hvorav to av dem advarer mot det ondartede programmet som befinner seg på den. I stor, tydelig tusjskrift står det på lappene: «MÅ IKKE BRUKES» og «MED VIRUS!».
Diskett Fun Fact #1: Produsenten av selve disketten, 3M, er i dag kanskje mest kjent for å produsere de ikoniske gule Post-it lappene.
Hendelsen skapte overskrifter i mediene, og var kanskje med på å sette datasikkerhet på dagsordenen for mange lokale bedrifter. Aviser som Agderposten og Fedrelandsvennen kalte viruset på den tiden for «1701-viruset», men med et raskt søk på internett vet vi at det egentlige navnet var «Cascade». Navnet fikk det nettopp fordi bokstavene på skjermen falt ned i kaskader. 1701 var da altså en av flere versjoner av dette viruset.
Diskett Fun Fact #2: Du ville ha trengt rundt 109 slike disketter (1.2 MB per diskett) for å kunne lagre én gjennomsnittlig TikTok video (30 sekund, 1080p – 130 MB).
Men hva var egentlig formålet med et virus som Cascade? Når man hører om datavirus i dag, er det kanskje ikke et slikt virus man ser for seg. Nå lages de ofte med formålet å tjene penger. For eksempel ved å ta filene dine som gissel for løsepenger, eller ved å spore tastetrykkene dine for å få tilgang til sensitiv data.
Diskett Fun Fact #3: Disketter er fortsatt i bruk i diverse industrier i dag, og så sent som i 2016 rapporterte BBC at atomforsvaret til USA fortsatt brukte disketter i sitt system.
Cascade er et eksempel på en type virus man ikke ser mye til i dag. De kunne ofte starte som narrestreker eller prosjekter skapt av IT-studenter som lærte seg koding. Det kan jo kanskje også forklare det teatralske og humoristiske aspektet som mange datavirus på denne tiden bar preg av.
Det var ikke alltid meningen at disse virusene skulle slippes ut i verden, og det kunne ofte skje ved uhell. Noen produserte også virus som en måte å hevde seg i sitt miljø, eller rett og slett fordi de kunne. Uansett så var ofte sluttresultatet enten at PC-en ble veldig treg, eller at alle filer ble slettet, noe som i seg selv er ganske ille. Men på den tiden trengte man hvert fall ikke være redd for at bankinformasjonen sin skulle komme på avveie.
