Spiselige museumsgjenstander er ikke anbefalt – og kanapeene det skal handle om i det følgende, deler da også kun navn med den spiselige varianten. For ordet ‘kanapé’ kan ifølge Det norske akademis ordbok, bety både «lite smørbrød uten skorpe, ofte servert i selskap», og sofa «formet som flere sammenhengende stoler». KUBEN har flere av den sistnevnte sorten i sin besittelse.
Møbel-kanapeene hører 1700-tallet til. Dette århundret brakte med seg flere nye typer møbler til velstående borgere i Norge, som drev handel og kunne holde seg oppdatert på trendene i Europa. Moderne møbler ble importert eller laget lokalt med inspirasjon fra England og Frankrike. Både spillebord med sammenleggbar plate, ulike skuffemøbler og altså kanapeen er eksempler på slike nyvinninger.
Den første av KUBENs kanapeer, AAM.00424, er datert til omkring 1790, registrert å være «sannsynligvis arendalsarbeid» og er stilmessig «Hepplewhite i fri omformning». Den andre, AAM.00456, er fra 1780-90-årene, og plasseres stilhistorisk til både Hepplewhite og Louis-seize.
George Hepplewhite var i andre halvdel av 1700-tallet en av Englands mest berømte møbelsnekkere. Han ga navn til en særegen stil med lette, elegante møbler, som var særlig populære fra 1775 til 1800. Det karakteristiske ved hans møbler var at de var smekre og gjerne laget av mahogni. Ryggen på sittemøblene var ofte skjoldformet med spiler i midtbrettet, samt dekorelementer formet som urner eller strutsefjær.
På den første av KUBENs kanapeer er det verken skjoldformet rygg eller strutsefjær, derimot gjennombrutt midtbrett og skåret dekor med blant annet bladfliker, små buer og viftemotiv. Møbelets lette fremtoning harmonerer likevel med Hepplewhite-stilen.
Den andre kanapeen har elementer fra både Hepplewhite og Louis-seize-stilen. Denne stilretningen, som fikk navn etter den franske kongen Ludvig 16., var inspirert av antikkens rette linjer og strenge symmetri. Stilen oppsto omkring 1750, og hadde sin storhetstid i perioden frem mot Ludvig 16.’s innsettelse på tronen i 1774.
Som den første, har også denne kanapeen gjennombrutt ryggbrett med fine spiler. Ryggen er i tillegg prydet med en båndsløyfe, samt blomster, bladdekor og to utskårne blomsterkurver.
På de eldste kanapeene var hver enkelt av de «sammenvokste» stolene tydelig markert, mens dette etter hvert ble mer utydelig. Begge KUBENs kanapeer har tilhørende stoler, og er altså del av et helt møblement. De antas å være laget av samme verksted i arendalsområdet, uten at vi vet noe om hvilket.
Mens vi om den ene (AAM.00456) bare vet at den skal ha «tilhørt slekten Henriksen på Rævesand», er første eier av den andre (AAM.00424) sikker. Denne kanapeen og resten av møblementet den er en del av, ble laget for skipsfører Notto Hoskuldsen Lund (1768-1824) i Arendal, kan hende til hans bryllup med Anne Margrethe Brinch (1769-1845) i 1790. Paret flyttet til Sandstø på Tromøy i 1790-årene, og kunne der pryde hjemmet med moderne møbler. De var riktignok ikke laget av mahogni, slik forbildene i England og Frankrike var, men av hjemlig bøk. Denne tresorten etablerte seg i Norge en gang mellom år 500 og 1000 e. Kr. Bøkeskogene her i landet ligger spredt, noe som tyder på at de ble innført av mennesker som nyttevekst. Genetisk er de norske bøketrærne nærmest beslektet med de danske. I Agder finnes en bøkeskog ved Fevik. Om KUBENs kanapeer er fremstilt av importert trevirke fra for eksempel Danmark, eller av kortreist bøk fra Fevik, vet vi dessverre ikke.
Litteratur:
https://denstoredanske.lex.dk/Louis-Seize-stil
https://en.wikipedia.org/wiki/George_Hepplewhite
https://naob.no/ordbok/kanap%C3%A9
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8k
https://snl.no/kanap%C3%A9_-_sofa
https://snl.no/George_Hepplewhite
https://snl.no/Ludvig_16.
https://snl.no/Louis-seize-stil
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301051
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070106070