Host, hark, snufs og atsjooo! Vi kjenner det alle igjen, den umiskjennelige følelsen av forkjølelse som biter seg fast i kroppen. Kroppen verker, nesa renner og hosten river i halsen. I dag tyr vi gjerne til en egenmelding, en tur på apoteket og kanskje litt godteri som et slags botemiddel. Går vi litt tilbake i tid finner vi mange remedier som skulle forbedre en dårlig allmenntilstand. Enten det var en enkel forkjølelse eller andre sykdommer. De kan ha hatt en helt praktisk funksjon, som å tørke en rennende nese eller lindre en sår hals. Noen hjelpemidler er ikke så langt fra det vi ville valgt å bruke i dag, mens andre er av mer uvanlig karakter. I denne artikkelen kan du ta en titt på et utvalg gjenstander fra vårt magasin som du kanskje kunne ha funnet i dine forfedres medisinskap. Eller?

I KUBENs samling finner vi blant annet et godt utvalg lommetørklær. Om de har blitt brukt til å tørke tårer eller snue er vanskelig å si, men de er i alle fall forseggjort dekorert. Lommetørklærne i vår samling er sirlig pakket inn i syrefritt papir for å kunne bevare dem på best mulig måte. Da lommetørklærne var i bruk derimot, var de nok utsatt for hardere behandling enn de gjør i tekstilmagasinet hos oss. Derfor er det stor variasjon i hvor godt de har blitt tatt vare på. Her ser du noen sirlige lommetørklær med både mønster og broderi, blant annet et som viser det tyske amerikaskipet «Meteor» sin dåp og sjøsetting (AAM.00108). Da var den tyske keiserfamilien til stede, med Wilhelm den andre i spissen. En noe spesiell tematikk for et lommetørkle spør du meg.

Brudelommetørkleet (AAM.15854) i silke fra samlingen vår har tilhørt Marie Magdalene Rummelhoff (Aust-Agder museum og arkiv – Agderbilder – bilde av Marie) som i 1844 giftet seg med kjøpmann og skipsreder i Arendal, Bartholomeus Severin Rummelhoff. Vi får håper bryllupsdagen bød på gledestårer, og ikke tett nese. Mer hverdagslige motiver finner vi på lommetørklærne som fortsatt ligger i originalesken fra 1930-tallet (AAM.17223).


Noen hadde tydeligvis full kontroll på sine lommetørklær. Om du befant deg i en situasjon hvor du hadde utrolig mange lommetørklær kunne det være lurt å samle dem i en mappe for å holde styr på dem. Vår samling skuffer ikke, og her ser du fire pene eksemplarer: Hvit mappe fra ca. 1920 (AAM.23624), lommetørklemappe med rød dekor fra ca. 1900-1910 (AAM.15977), hvit og rosa mappe fra ca. 1900-19250 (AAM.15852), og mappe i lerret med sort broderi, fra ca. 1900-1920 (Datering: 1900 – 1920).





Gikk det så langt at du til slutt trengte medisin har vi litt av hvert å by på fra samlingen vår. Blant annet salviete (AAM.22650), lavendelte (AAM.22649), hostemikstur (AAM.20777), terpentinsalve (AAM.34026) og «4 slags spiritus» (AAM.33472). Spiritus og sykebrennevin var hjelpsomme midler mot sykdom i forbudstiden på tidlig 1900-tallet. For å få tak i slike sterke saker måtte man ta en tur på apoteket. Heldigvis har vi en solid bunke anvisninger «for kjøp av sykebrennevin» hos apoteket i Risør på gjenstandslisten vår (AAM.34032).





Smerter og ulike typer piner kunne kureres på flere måter, enten med den nyere varianten i tablettform kalt «globoid» (AAM.33459) eller med «Sloans liniment» (AAM.20778). Sistnevnte hevder å kunne lindre smerte, men kunne også forårsake blemmer om man ikke brukte den på riktig måte. I tilfeller der forkjølelsen førte til «vondt i gikta» kunne man ta i bruk «Jensens gigtsmørelse» (AAM.16563). På flasken står det at innholdet er «det bedste som indtil nu existerer».



Om det ikke var godt nok, da vet ikke jeg. Dersom man i stedet led av småsår og skrammer kunne en hjemmelaget plasterbok kanskje hjelpe?

Om du bodde langt unna et apotek kunne det være lurt å ha litt medisiner på lager. Derfor var det også vanlig å ha med medisiner om bord i skip, for å kunne behandle den syke når krisen oppstod. I samlingen vår har vi eksempler på nettopp slike gamle skipskister fulle av tinkturer og salver. Finner du noe du kan ha bruk for?


Om alt håp var ute kunne årelating være redningen. Det å tappe blod fra den syke kunne helbrede så mangt, og for å få til det trengte man noen verktøy. Først og fremst kunne man ta i bruk en sneppert, som ved hjelp av et lite knivblad fikk hull på blodåren.


Deretter kunne man bruke et koppehorn eller koppeglass for å lage et vakuum og øke blødningen. Blodigler var den mer naturlige varianten, og det fantes på et tidspunkt i historien egne «iglekoner». De reiste rundt og drev med årelating. Teknikken er mindre utbredt nå til dags enn tidligere, men det utføres fortsatt på moderne sykehus.


Atsjooo! Føler du deg fortsatt forkjølet? Om du føler deg pjusk håper vi at det å dukke ned i historien satte ting i perspektiv. Hvis ikke kan du i bloggens arkiv lese historien om det helbredende lommetørkleet.
God bedring!
Kilder:
Holck, Per: spiritus – farmasi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 23. september 2025 fra https://sml.snl.no/spiritus_-_farmasi
https://digitaltmuseum.no/021025853650/apotekvarer
Tvedt, Knut Are; Dørum, Knut: Brennevinsforbudet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. desember 2025 fra https://snl.no/Brennevinsforbudet
Waage, Anders: årelating – historikk i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 23. september 2025 fra https://sml.snl.no/%C3%A5relating_-_historikk
